Griffon bruxellois

Griffon bruxellois

Den stammer fra en svært gammel belgisk rottehund, chien barbu (skjegget hund). Den er avbildet på kunstverk allerede i første halvdel av 1400-tallet. På begynnelsen av 1800-tallet ønsket man å minske størrelsen på hundene, derfor krysset man inn affenpinscher, mops og engelske dvergspaniels. På denne måten oppnådde man hensikten, men i tillegg fikk man også inn kort snute og anlegg for kort pels, samt den runde hodeformen. Griffonene er kvikke, trivelige, våkne og kjekke hunder. De er populære selskaps- og utstillingshunder rundt om i verden. For samtlige varianter gjelder at de skal være robuste med samlet, nesten kvadratisk kroppsbygning, men også elegante og bevegelige.

Rasestandard

Hode: stort og rundt med hvelvet panne, kraftig markert panneavsats. Snutepartiet bredt og meget kort, med sort nesebrusk, godt oppsvingt og med store, åpne nesebor. Underkjeven bred og godt oppsvingt. Godt med pels på hodet Øyne: meget store, mørke, runde, med
lange, sorte øyenvipper og sorte øyenkanter. Vidstilte og fremtredende.
Ører : velplasserte, bæres halvt stående og faller fremover. Bitt: omvendt saksebitt (tett underbitt). Kropp: ganske bred og dyp brystkasse. Ben: middels lange, rette og parallelle. Poter.- runde, tette, med sorte tredeputer og klør. Hale: bæres høyt. Pels: Bruxellois og Belge stri, grov og tett. Brabancon kort, glatt og tilliggende. Farge: Bruxellois: rød, noe sort i skjegg og barter tolereres; Belge: sort, sort og tan (klare, røde tan-tegninger), rød og sort melert; Brabancon: rød (sort maske tillatt), sort og tan, sort, sort og rød melert.

Vekten varierer fra 3,6-6 kg.

Andre kommentarer