Grosser schweizer sennenhund

Grosser schweizer sennenhund

Før 1907 finnes det praktisk talt ikke skriftlig materiale om grosser schweitzer sennenhund (GSS). Som hunderase var GSS rett og slett ikke «født». Også senere – frem til 1913 – begrenser det skriftlige materiale om GSS seg til noen enkelte dommerkritikker. De fleste kritikkene er skrevet av professor Dr. A. Heim, som for øvrig har æren for å ha innført sennenhundrasene i den offisielle kynologien (= læren om hunder og hunderaser).

Uenighet om opprinnelse
De lærde strides også her, som i så mange andre tilfeller, om GSS sin opprinnelse. Noen hevder at GSS fantes i mengder i visse deler av Sveits i årene 1860-1870. 30 år senere fantes det imidlertid bare enkelte eksemplarer igjen i noen avsidesliggende daler i kantonen Bern. Forfatteren av boken, hvor denne artikkelen er hentet fra, er imidlertid av en annen oppfatning, særlig tatt i betraktning av at GSS hadde ord på seg for å være en hund med mange utmerkede egenskaper. Han hevder at GSS, eller den gang rettere kalt «slakterhunden», nettopp fantes i hopetall spredt rundt i Sveits og også i Tyskland. Den samme hunden kunne man nemlig også finne i sør-Tyskland hvor rottweileren i dag er en foredlet form av den «eldre» GSS.

Opprinnelig var altså grosseren sveitserens kvegdriver og kjerrehund. Også i dag er den en fin brukshund som trekker sitt lass med glede. Den er ingen sprinter, men er svært utholdende. I dag er rasen først og fremst en stor, rolig og tolmodig familiehund. Den er lettlært og oppdragelsen pleier ikke å by på problemer. Den må ha en mild, men fast hånd. Grosseren er en stolt og selvstendig hund som kan bli ganske stri hvis den behandles for hardt. Grosseren går godt sammen med barn, og den omgås andre dyr (katter, sauer, kaniner osc.) med letthet. Den er sterkt knyttet til flokken sin og liker dårlig å være alene for lenge. Den er rolig inne, men vil ha dekket sitt aktivithetsbehov når den er ute. Den vokter hus og hjem, uten å varsle i utide. Grosseren kan brukes på en rekke områder: trekk, kløv, lydighet, agility og alle typer søksarbeid, da den har en god nesse og er svært arbeidsvillig.

Rasestandard

HELHETSINNTRYKK
Trefarget, muskuløs og kompakt med kraftig bennstamme som til tross for størelsen og vekten er meget bevegelig og utholdende.

ATFERD/THEMPERHAMENT
Selvsikker, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i alle dagligdagse situasjoner. Godmodig og lojal over familien, selvsikker overfor fremmede. Stabilt temperament.

HODE:
I proposisjon til kroppen, kraftig uten å virke tungt. Hannhunder kraftigere enn tisper.

Skallen: Flat og bred. Pannefuren begynner ved stoppen og smalner gradevis mot toppen.
Stopp: Lite markert.
Ansiktsregion: Sort nesebrusk. Kraftig snuteparti, lengre enn dyp. Rett neserygg. Ikke snipete verken sett fra siden eller forfra. Sorte, godt sluttende og ikke overdrevne lepper. Kraftig og regelmessig saksbitt. Komplett tannsett. Mangel av bare en P1 eller P2 tolereres. Manglende M3 tas ikke hensyn til.
Øyne: Mandelformede, middels store, verken dyptliggende eller utstående. Hasselnøtt til kastanjebrun farge. Våkent og vennlig uttryk. Tettsluttende øyelokksrender.
Ører: Middels store, trekantede, ganske høyt ansatt. I hvile ligger de flatt inntil hoddet, når oppmerksom dreies de forover. Innvendig og utvendig godt behåret.

HALS
Kraftig,muskuløs,ganske tykk. ikke løs halshud.

FORLEMMER
Helhetsinntrykk: Ikke for bredstilt. Rett og parallelle sett forfra. Kraftig benstamme.
Skulderparti: Lang, kraftig og godt tilbakelagt. Ligger tett intil kroppen. Muskuløs, danner en stump vinkel mot overarmen.
Underarm: Kraftig og rett
Mellomhånd: Sterk, rett sett forfra siden
Poter: Kraftige, fremadrettede, godt sluttede. Hvelvede, med kraftige klør.

KROPP
Overlinje: Sterk og rett.
Lend: Bred og muskuløs.
Kryss: Langt og brett. Harmonisk hellende.
Bryst: Kraftig og bredt, når til albuen. God utviklet forbryst, tydelig bredt. Brystomkretseen formet som en avrund oval (sett i tversnitt), ribbena verken flate eller tønneformete.
Underlinje: Buk og flanker svakt opptrukket
Hale: Temmelig tung,rekker til haseleddet. Bæres hengende i hvile, når oppmerksom eller under bevegels bæres høyere og lett buet oppover,men aldrig ringet eller over ryggen.

BAKLEMMER
Helhetsinntrykk: Rette, parallelle og ikke for tettstilt sett bakfra. Verken inn eller utoverdreide hasser eller poter.
Lår: Ganske lange, brede,kraftige og meget muskuløse. Sett fra siden en stump vinkel mot de relativt lange underlårene.
Haser: Kraftige og velvinklete
Poter: Kraftige,fremadrettede, god sluttede, hvelvede med kraftige klør.

BEVEGELSER
Frie, effektive og harmoniske i alle gangarter. God steglengde med godt fraspark.

PELS
Hårlag: Dobbel pels bestående av tykk, middels lang dekkpels og tett mørkest mulig grå eller sort underull.
Farge: Sort grunnfarge,med rødbrune og hvite symmetriske tegninger. Den rødbrune fargen er over øynene, på innsiden av ørene og under halen, mellom det sorte og de hvite tegningene på kinn, begge sider av forbystet og på alle fire ben. Hvite tegninger på hode (bliss) og snute, ubrutt fra strupen til brystet, på poter og haletipp. Mellom blisset og de rødbrune tegningene over øynene skal det være et sort bånd. En hvit flekk på nakken og hvit halskrave tolereres.

STØRRELSE
Hannhunder: 65-72 cm
Tisper: 60.68 cm

Andre kommentarer