Italiensk mynde

Italiensk mynde

Den italienske mynden har en svært gammel opprinnelse, og man mener at den først var kjent i Egypt, hvor man har funnet mumifiserte «dverg-mynder».
Navnet kommer av rasens popularitet i Italia under renessansen.
Den har tidligere vært brukt som selskapshund blant kongelige (Dronning Maud var en stor beskytter av denne rasen), og overraskende nok har den også vært brukt til jakt, da gjerne sammen med en jaktfalk.

Den moderne italienske mynden er en flott hund med mange gode egneskaper. Den har et meget godt og mildt gemytt, og knytter seg ikke til kun én person, men gjerne til hele familien.
Allikevel anbefales den ikke som familiehund til familier med små barn, da valpene er meget skjøre, og ikke tåler brutal lek og høye hopp. Disse hundene vet ikke at de har tynne bein!

Italieneren har meget tynn og kort pels, og er dermed meget allergivennlig.
Ulempen er at den må kles på om vinteren. Det er heller ikke ideelt å ha valp om vinteren, da hundene ofte blir så kalde at de nekter å gjøre fra seg ute. Slik kan det være vanskelig å få dem stuerene på vinterstid.

Hundene skjelver mye; når de er kalde, redde, oppspilte eller veldig glade. De har et vidt spekter av følelser, og er raske til å oppfatte menneskenes sinnsstemning.
Italienerne er koselige hunder å ha i hus, og de kan brukes til mye. De er flotte utstillingshunder, og brukes også mye i agility og lurecoursing.
Selvfølgelig er de også perfekte selskapshunder, og de vil helst ligge på fanget hele dagen.
Har du skaffet deg en italiener, slipper du ikke unna kos!

Rasestandard

FCI´s standard:

Helhetsinntrykk: Høybent og kvadratisk. Minner om en greyhoundi miniatyr. Rasen kan stå modell for begrep som ynde og edelhet.
Viktige prop.: Kroppslengden lik eller noe mindre ennmankehøyden. Skallen er lik halve hodelengden.Hodets lengde inntil 40% av mankehøyden.
Adferd / temperament: Reservert ovenfor fremmede, trofast, hengiven.
Hode: Langstrakt og smalt, lengden inntil 40% avmankehøyden. Neseryggen og skalle harparallelle linjer. Snute:skalle = 1:1.
Skalle: Flat. Godt utmeislet under øynene.
Stopp: Meget svakt markert.
Nesebrusk: Mørk, helst sort, med godt åpne nesebor.
Snuteparti: Avsmalnende.
Lepper: Tynne og stramme, meget mørkt pigmentertelepperender.
Kjever / tenner: Langstrakte kjever, kraftige i forhold tilstørrelsen. Friske og jevne tenner, saksebitt.Komplett tannsett.
Kinn: Tørre.
Øyne: Store, mørke, uttrykksfulle, pigmenterteøyelokksrender. Verken utstående ellerdyptliggende.
Ører: Meget høyt ansatte, små, tynne. Foldet i lengderetningen,bæres liggende tett mot nakken og halsens øvredel. Når hunden er oppmerksom vil nedre del av øreflippenreises og øvre delen holdes vannrett til siden.
Hals: Like lang som hodet, lett nakkebue. Jevn og muskuløs.Skarpt markert overgang til manken. Tørr ogtydelig muskulatur.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette med tørr muskulatur. Fin benstamme.
Skulder: Lett skråstilt med velutviklet, tørr og tydeligmuskulatur.
Overarm: Meget åpen vinkel mellom skulderblad og overarm,paralell med kroppens midtlinje.
Albue: Verken inn- eller utoverdreid.
Underarm: Lengden fra bakken til albue noe lenger enn fra albutil manke. Rette sett både forfra og fra siden.
Mellomhånd: I direkte forlengelse av underarmen sett forfra, svaktskråstillet sett fra siden.
Poter: Nesten ovale, små, hvelvede og tett knyttede tær.Pigmenterte tredeputer. Sorte eller mørke klør ihenhold til pelsfargen og i henhold til at hvitt er tillattpå potene
Kropp: Lengden lik eller noe mindre enn mankehøyden.
Overlinje: Fremre delen rett, hvelvet over lenden med harmoniskovergang til det sterkt fallende krysset.
Manke: Godt markert.
Rygg: Rett, meget muskuløs.
Kryss: Bredt og muskuløst, meget fallende.
Bryst: Smalt, dypt, når ned til albuene.
Hale: Lavt ansatt, tynn ved roten og gradvis avsmalnendemot tuppen, dekket av kort pels. Øverste del av halenbæres rett og hengende, nederste halvdel buet. Så langat den når opp til hoftekammen når den føres mellombakbena og opp mot hoften.

Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Rette og parallelle sett bakfra.
Lår: Lange, tørre med tydelig, men ikke for kraftigmuskulatur.
Underlår: Meget skråstilt med fin benstamme. Tydelig furemellom skinnben og leggben.
Haser/mellomfot: I forlengelse av en tenkt loddrett linje frasittebensknuten mot bakken.
Poter: Mindre ovale enn forpotene. Hvelvete og knyttedetær, tredeputer og klør som på forbena.
Bevegelser: Fjærende og harmoniske. Ikke høye steppendeforbensbevegelser (hackney). Hurtig og spenstiggalopp.
Hud: Tynn og stram over hele kroppen, bortsett fra albuenehvor den ikke er fullt så stram.

Pels:
Hårlag: Kort og fin over hele kroppen uten antydning tilfrynser eller beheng.
Farge: Ensfarget sort; grå; skifergrå; gul (isabella) i allenyanser. Hvitt tillatt kun på bryst og poter.
Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 32 – 38 cm
Tisper: 32 – 38 cm
Vekt: Hannhunder: maks. 5 kg
Tisper: maks. 5 kg
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktessom feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etterhvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
– Passgang
– Høye forbensbevegelser (hackney)

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggresivitet og/eller harfysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skaldiskvalifiseres.
– Tydelig konvergerende eller divergerende linjermellom skalle og neserygg.
– Nesebrusk helt eller delvis uten pigment.
– Konkav eller konveks neserygg.
– Over- eller underbitt.
– Blå øyne, manglende pigmentering påøyelokksrender.
– Halen båret over ryggen, manglende hale.
– Sporer på bakbena.
– Flerfarget pels, hvitt unntatt på bryst og poter.
– Størrelse under 32 cm eller over 38 cm, hos bådehannhunder og tisper.

Andre kommentarer