Mudi

Mudi

Mudien er en ungarsk gjeter- og gårdshund. Den har oppstått ved tilfeldige krysninger på den ungarske landsbygda, og har mye til felles med både Pumi og Puli. Derfor kan det også dukke opp individer innimellom som ligner disse. Mudien ble godkjent som rase i 1936, men fortsatt finnes størsteparten av hundene på landsbygda (uten stamtavler eller reg.bevis.) der de jobber for gjetere og bønder.De benyttes til gjeting av sau,svin og ku, som vokter av hus og hjem, som skadedyrbekjemper og jaktkamerat på villsvinjakten. Rasen er uvanlig også i hjemlandet. Stamboken er åpen, dvs at hunder avlet frem av gjetere og bønder (uten stamtavle) kan taes inn til grundig bedømming og kan registreres i et B-register. Uten dette ville avlsmaterialet ha vært enda mindre enn det det er i dag. Pga dette kan rasen være ujevn på farge, størrelse og mentalitet.
Avlen har alltid vært fokusert på bruksegenskaper, og blir prioritert fremfor utseende.
Fargene er sort, hvit, brun,askegrå, og blue merle, alle uten noe hvitt (kun noe på brystet eller potene er tillatt.)

Mudien er en mellomstor hund, mankehøyden er 43-45cm for hanner og 40-42 for tisper. Den har mye energi og en pels som som står i mot all slags vær. Pelsstellet er minimalt, ingenting fester seg i den lett strie og bølgete/krøllete pelsen.
Mudien er en typisk arbeidene hund, med skikkelig futt i. De fleste mudier trenes derfor i en eller annen form for hundesport. Spesielt vellykket er det nok ikke å ha den som ren selskapshund, da vil man nok fort få en hund som ”klatrer i gardiner” og finner på saker og ting på egen hånd! En mudi elsker fart og litt action i sin hverdag, derfor er det velig viktig å lære dem å slappe av, ellers får man en hund som har problemer med det senere. Det er en tilpasningsdyktig hund, og den vil gjerne ha lange turer i skog og mark, men det går helt greit med dager der man bare slapper av også. Men det viktigste er at den får hjernetrim. Fysisk kan den orke så mye som helst (som voksen), men bare husk at den får slappet av innimellom! Som arbeidhund er den suveren, utrøttelig, villig, og utrolig rask. I Sverige er det en gk. Redningshund(ruinsøk) opp til flere er i kl3 og elite klassen i lydighet, og så har de flere som gjør det meget godt i agility og spor/rundering.
I Finland (som er det landet etter ungarn som har flest mudier) er det et flertall lydighetschampioner, og brukschampioner. En mudi ble også nr 2 i Finsk mesterskap(alle raser) i rundering i 1998(kun 3 år). Dette er ganske gode resultater med tanke på at det er en velgig liten rase, som det ble reg. kun 150 av i hele verden i 1995.
I Finland er det også mulighet til å få tittlelen KORAD, noe noen av dem også har. Skydds er også prøvd ut, med gode resultater. Gjeting er også populært, men kun som trening foreløpig.

Mudien fester seg ofte til en person, og er veldig trofast mot den og den nærmeste familien. Rasen har lett for å vakte og bjeffe. Den ser og hører alt, og kan dermed være vanskelig å få stille. Det er viktig å få dette vekk allerede som ung. Den har også en ikke ubetydelig skarphet og forsvarslyst. Dette er ønskelig i en viss grad, og må også være under kontroll. Den kan være skeptisk til fremmede, men aldri redd eller aggresiv.
Mudien er en frisk rase. Noen få tilfeller med HD finnes. Men den holder seg ofte frisk og rask til langt oppi årene. Har man ikke hatt hund før bør man tenke seg ekstra om før man velger en mudi. Den kan nok fort ”snurre en uerfaren hundeier rund labben” og det kan kanskje gå litt for fort i svingene. I Norge finnes det kun 4 stykker, 2 hanner og 2 tisper. Hannene har konkurert lydighet, den ene i kl 3. Begge er Utstillingchampioner i Norge og Sverige, den ene også nordisk og internasjonal. Ingen oppdrettere ennå.
I Sverige finnes det 5-6 oppdrettere som produserer fine og friske valper. Dette er en bra treningskamerat for folk som liker å trene/konkurere, men som kanskje ønsker en litt mindre hund enn feks. Belgere og border collier, men som ikke vil at det skal gå på bekostning av fart og presisjon . Med den rette eieren har mudien fysikken og hode til å bli minst like god som disse.

Rasestandard

Adferd/temperament: Meget lettlært, livlig temperament, modig, vaktsom, våken og tilpasningsdyktig Hode: Mest iøynefallende. Gir inntrykk av en våken, alltid energisk og intelligent hund uten spor av fryktsomhet eller aggressivitet. Kileformet, avtar mot snuten Skalle: Skalle og panne lett hvelvet. Øyebrynsbuene svakt utviklet. Stopp: Lite markert.
Nesebrusk: Smalt, avrundet i front med moderat brede nesebor. Alltid sort hos sorte, hvite eller blue merle hunder: harmonerer med pelsfargen i andre farger, dvs brun hos brune hunder og grå hos grå hunder. Snuteparti: Middels kraftig. Rett neserygg.
Lepper: Stramme. lett utviklet leppefold. Fargen tilsvarer nesebrusken. Kjeve/tenner: Jevne, middels store tenner. Komplett tannsett. Saksebitt. Øyne: Smale, litt spisse i indre og ytre øyekrok, lett skråstilte og får derved et noe «fandenivoldsk» uttrykk. Stramme øyelokksrender, jevnt pigmenterte. Fargen så mørk som mulig. Hos askegrå og blue merle er blå øyne ikke feil. Ører: Høyt ansatte, opprettstående. Omvendt V-formet, godt dekket av pels som rekker utenfor ytre ørekant. Meget bevegelige, kan vende ørene uavhengig som en radar. omtrent 10-155 lengre enn bredden ved basen.

Hals: Noe høyt ansatt, danner mot horisontalplanet en vinkel på 50-55. Middels lang, muskuløs med liten nakkebue. uten løs halshud. Hos hannhunder kan man finne en liten man, som ikke må bli påfallende. Forlemmer: Skulder: Moderat skråstilt, meget muskuløs. Overarm: Middels lang. Albue: Godt tilliggende. Håndrot: Fast. Tørr. Mellomhånd: Rett. Poter: Runde, med godt sluttede tær. Noe pels mellom og under tærne. Elastiske tredeputer. Skifergrå og sterke klør. Kropp: Overlinje: Tydelig fallende mot krysset. Manke: Markert. lang og muskuløs. Rygg: Kort, rett. Lend: Middels lang, godt samlet. Kryss: kort, skrånende, middels bredt, muskuløs. Bryst: Forbrystet lett hvelvet, brystspissen så vidt fremtredende. Ribbene noe brede og ganske flate.
Underlinje/buk: Lett opptrukket. Hale: Ansatt middels høyt. Hengende i hvile, der nederste tredjedel er bøyet nesten opp til horisontalen. Under bevegelse og når opphisset bæres halen sigdformet høyere enn overlinjen. Kupert * hale uønsket, men regnes ikke som feil. Hvis kupert må 2-3 halevirvler synes. Hunder født uten eller med naturlig stumphale er skjeldne, men er ikke feil. halen rikelig dekket av pels, kan på undersiden bli 10-12 cm lang.
Baklemmer: Helhetsinntrykk: Noe bakoverstilt. Lår: Lange, meget muskuløse. Mellomfot: kort og rett. Poter: Som forpotene. Sporer ikke ønskelig. Bevegelser: Karakteristiske, trippende steg. Hud: Stram, uten folder. Pels: Hårlag: Hodet og benas fremside dekket av kort, rett og glatt pels. Resten av kroppen dekket av jevne, meget bølget eller lett krøllet pels. Tett og alltid skinnende, ca 3-7 cm lang. kan stedvis danne virvler og kammer. Lengst pels på baksiden av forbena og lårene, og danner fane. Farge: -Sort.
-Blue merle, dvs sortflekket, stripet, tigret eller flekket på en mørkere eller lysere bunn.
-Askegrå.
-Brun.
-Hvit.
Bare små hvite tegninger tolereres, men ikke ønskelig. Hvit flekk på brystet mindre enn 5 cm i diameter og hvite tegninger på tærne er tillatt, men ikke ønskelig. Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder: 41-47cm, ideal 43-45 cm. Tisper: 38-44cm, ideal 40-42 cm
Vekt: Hannhunder: 11-13 kg Tisper: 8-11 kg. Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. Kjøttfarget, leverbrune eller flekket nesebrusk hos sorte, hvite, blue merle og askegrå hunder. Kjøttfarget eller flekket nesebrusk hos brune. Mangel av en eller flere fortenner, hjørnetenner, P2-4 og M1-2. Mangel av mer enn to P1. (M3 tas ikke hensyn til) .Over eller underbitt, skjevt bitt. Åpent bitt (2 med mer). Gule øyne. Hengeører. Kort glatt pels på hele kroppen. lang pels på hodet. pels som tenderer til å tove seg. Ulvegrå farge, black and tan med gule til brune tegninger.

Mankehøyde over 38 eller over 47 cm.

Andre kommentarer