Newfoundlandshund

Newfoundlandshund

Historisk sett hører newfoundlandshunden og vann sammen. I det meste av den litteratur som beskriver rasen vil man finne mange historier om hundens redningsbragder i vannet og om dens store evne til å utføre oppgaver i vann. Mange har tilsynelatende blitt reddet fra drukningsdøden av en newfoundlandshund. 

Opprinnelig var rasen en arbeidshund på øya Newfoundland utenfor Canadas østkyst. Der ble den bl.a. brukt til å dra tømmersleder og hjelpe fiskerne i vannet med å trekke trosser og garn. Den var en helt naturlig samarbeidspartner på fiskebåter og andre steder hvor det var naturlig for dem å delta i det daglige arbeidet. 

Selv om newfoundlandshunden ikke lenger blir brukt som aktiv arbeidshund, ser vi at den fortsatt har evnen til å arbeide hardt i vann. Dette ser vi ved at den alt fra valpestadiet har en spesiell dragning til vann. Den går sjelden utenom en vannpytt og benytter enhver anledning til å komme seg ut i eller legge seg i vann. Mange har nok den erfaring at hunden blir urolig når et familiemedlem beveger seg for langt utover vannet en sommerdag. Da vil den gjerne svømme etter og få personen på land igjen.

Flere forhold gjør newfoundlandshunden spesielt egnet til dette arbeidet. Den har en spesiell kvaliteten i pelsen som beskytter den mot vann og kulde. Dette gjør at den kan oppholde seg lenge også i kaldt vann. Den store overflaten på potene, som også har godt utviklet svømmehud gjør at den kan skyte god fart fremover. I tillegg har newfoundlandshunden stor muskelstyrke som gjør at den kan arbeide med svært tunge gjenstander i vannet. Den store styrken kom vel med når de skulle dra trosser fra båtene, og også dra båter inn til land.

Vannprøver er spesielle øvelser i vann som hunden skal utføre på kommando. Det kan sammenlignes med andre konkurransegrener med hund som f.eks. jaktprøver, spor, rundering, agility eller lydighet hvor det er visse momenter som skal gjøres på bestemte måter og innenfor en viss tid og hvor kvaliteten på utførelsen gir poeng.

Rasestandard

Opprinnelsesland: Canada. Newfoundlanshunden er en massiv, kraftig og muskuløs hund med godt koordinerte bevegelser. Utrykket gjenspeiler vennlighet og mykhet. Med sin verdige munterhet og oppfinnsomhet er den kjent for sin mildhet og sinnsro.  

Massivt hode. Tispens hode har samme form, men mindre massivt enn hannhundens.
Skallen er bred med en godt utviklet nakkeknøl. Tydelig, men ikke overdrevent markert stopp. Stor, godt pigmentert nesebrusk og godt utviklede nesebor. Øynene skal være relativt små, dyptliggende og plassert langt fra hverandre. Fargen skal være mørk brun hos sorte og hvit/sorte, lysere nyanser er tillatt hos brune.  Ørene skal være relativt små og trekantede med avrundete øretupper.

Halsen til en nuffe er kraftig, muskuløs og går naturlig over i skulderen. Forlemmene er rette og parallelle både i gående og i langsom bevegelse. Potene er store og i proposisjon til kroppen. Og de er avrundede og sluttende med faste og kompakte tær. Svømmehud.

Tvers igjennom massivt skjelett. Sett fra siden har en nuffe dyp og kraftfull kropp. Overlinjen er rett og fast fra manke til kryss Med bred rygg og sterk og muskuløs lend. Underlinjen er nesten rett, aldri opptrukket. For å være sterk nok til å trekke og svømme og for å få effektive bevegelser er en sterk bakpart viktig. Bekkenet (krysset) sterkt, bredt og langt. Lårene er brede og muskuløse.  Knærne er godt vinklet, men ikke så mye at det gir inntrykk av krypende gange.

Halen brukes som ror når hunden svømmer og den er derfor sterk og bred ved basen. I stående henger halen rett ned, noen ganger med lett buet haletipp. I bevegelse eller når hunden er ivrig bæres halen rett ut med en lett bøyning av halespissen. Aldri rullet over ryggen eller klemt mellom bena.  

En nuffe skal ha kraftfulle og uanstrengte bevegelser med god steglengde og godt driv bak.  En lett rulling med ryggen er naturlig. 
Når farten øker tenderes til snoring mens ryggen forblir rett.
 
Pelsen er dobbel og vannavstøtende. Overpelsen skal være rett og moderat lang uten krøller men en antydning til bølger er tillatt. Underullen er myk og tett, tettere om vinteren enn om sommeren. Pelsen på hodet, snuten og ørene er kort og fin. For- og bakben har beheng. Halen er dekket av tett pels uten at det dannes fane. Tillatte farger er sort, hvit/sort eller brun. Den vanligste fargen er sort. Så jevn som mulig, men et lett anstrøk av solbrenthet (bronse) er tillatt. Hvitt i brystet, tær og/eller haletipp tillatt. For en hvit/sort nuffe er det foretrukne mønsteret sort hode, helst med hvitt bliss og snute, sort sadel med jevn tegning. Sort over kryss og halerot. Resten må være hvitt, kan ha et minimum av «ticking».
Brunfargen kan være alt fra sjokolade til bronse. Hvitt som på den sorte varianten.
 
Store hunder foretrekkes, men ikke på bekostning av harmoni, sunnhet, substans og korrekte bevegelser. Mankehøyde:  hannhunder: gjennomsnittshøyde 71 cm., tisper: gjennomsnittshøyde 66 cm. Vekt: 
hannhunder: gjennomsnittsvekt 68 kg.,  tisper: gjennomsnittsvekt 54 kg.

Andre kommentarer

Å trene med hunden i vann vil blant annet bidra til å ivareta rasens opprinnelige egenskaper. I tillegg vil det gi en svært positiv effekt på hundens mentale utvikling ved at den må bruke sin store evne til problemløsning. Hunden vil også oppleve å bli aktivisert på en allsidig og morsom måte. I tillegg gir svømmingen hunden god mosjon.