Pinscher

Pinscher

Pinscher er en urgammel rase som stammer fra de tyske torvhundene. En kan finne tegninger og kobberstikk av pinscherhundene så langt tilbake som på 1400-1500 tallet. Pinscherne ble i utgangspunktet brukt som stallvakt i sitt hjemmeland Tyskland. De fulgte sine eiere og løp ved siden av hest og vogn. Man oppdaget nokså raskt at en pinscher gjerne fanger mus og rotter. Dette ble de etter hvert også spesialister på. Dette instinktet har de fortsatt, og de har fremdeles en god del vaktinstinkter. Pinscheren vil gjerne jage andre smådyr som harer og lignende hvis de har mulighet å gjøre det. Derimot er pinscheren ingen fuglehund. Pinscheren er utpreget sosial av vesen og vil helst være med over alt.

Med et nedarvet vaktinstinkt vil pinscheren på en eller annen måte varsle at det kommer noen, uten å være gneldrete. Den vil forsvare sin eier til siste slutt, men den er ikke absolutt ikke fientlig mot andre mennesker. For hvem har ikke sett den overlykkelige pinscheren som nesten slår krøll på hele seg når døren går opp og inn kommer det noen å hilse på ? En mer inderlig hund skal man lete lenge etter.

Pinscheren er den av pinscher/schnauzerrasene som ligner den opprinnelige tyske, glatthårede pinscheren mest. Denne var kjent allerede på 1500 tallet. Hvor ofte hører ikke vi som har pinscher på utstillinger eller andre steder «…å så fin en dobermannvalp du har…» eller «…oi, det var da en veldig stor dvergpinscher”. Hva de fleste ikke vet er at pinscheren er opphavsrasen til begge disse to. Hva dobermann angår så er jo den et resultat av en planlagt blanding av flere andre raser for å oppnå spesielle bruksegenskaper. I og med navnet, og at Louis Doberman hadde hunden Schnupp (en tysk glatthårspinscher) som sitt utgangspunkt for å lage doberman pinscheren (nå bare doberman) kan man regne med at den har spilt en sentral rolle. Men dette er det stridighet om. Noen mener det er pinscheren som er stamfaren (jf tidligere navn dobermann pinscher og om Louis Doberman over), mens andre mener det er manschesterterrier som hovedsakelig ligger bak. Trolig har begge vært med på å skape det som i dag kjennes som doberman.

På samme måte, og uten så mye innblanding av andre raser, har dvergpinscheren også sitt utspring i pinscheren. En tredje variant var den strihårede pinscheren, som i dag, i en modifisert utgave, er kjent som schnauzer. Den anatomiske likheten til pinscheren er stor. Utseendemessig ser pinscheren noe mindre kraftfull ut, men det tar den igjen på eleganse. Dette skyldes i all hovedsak pelsen.

Pinscheren ble offisielt anerkjent som rase ved den tyske hundesports start i 1879. Fra 1895 da den tyske Pinscher-Schnauzer Klub ble grunnlagt ble avlen ledet inn i sikkelige former. Rasen pinscher ble definert i to hårlagsvarianter, den glatthårede og den ruhårede. Man avlet helst på de glatthårede, og først i 1907 ble det definert en egen standard for den ruhårede pinscheren. Den ruhårede varianten fikk sitt eget navn, schnauzer. Tidlige pinschere forekom i flere fargevarianter. Den glatthårete, altså pinscher, finnes i dag i to godkjente fargevarianter: sorte med tan-merker og røde (alt fra brun til dyp rød). Det forekommer også to «bleke farger», blå og bronse. Disse må ses på som mutasjoner og opptrer sjeldnere og sjeldnere. De er ikke lovlige i avl og utstilling da disse mutasjonsvariantene ofte er befengt med bl.a. hudlidelser. Verken blå / bronse er godkjente innen FCI (den europeiske hundeorganisasjon).

De fleste raser har opp gjennom tiden gått gjennom popularitetsbølger. De fleste tyske rasene hadde det vanskelig i og etter 2. verdenskrig. Så også pinscheren. I årene etter den andre verdenskrig var pinschere nesten utdødd. Werner Jung, daværende formann i Tysk Schnauzer Pinscher Klubb, ville redde rasen. I tillegg til en viss andel pinschere brukte han en del overdimensjonerte dvergpinschere for å holde liv i og revitalisere rasen. En av stamhundene som Jung fant bra nok til å bygge videre på var «Jutta». De fleste av dagens pinschere stammer fra de 5 -10 hundene Jung begynte sitt arbeid med. Dette medførte redusert størrelse i standarden (43-48 cm), men siden 1987 har pinschere igjen samme mankehøyde i rasestandarden som schnauzer, 45-50 cm. Den nyeste rasestandarden er fra april 2000.

Etter det vi vet av offisielle registreringer kom rasen til Norge første gang i 1966, da under navnet pinscher. Grethe Berg (Kennel Bergkollen) sto for den første importen, og fødte opp det første pinscherkullet den 13. mars 1968. Den første pinscheren som ble stilt ut i Norge var den finskeide, tyske importen Cora von Heingraben, på Sjølyst i Oslo den 12. mars 1966. Den første norskeide utstilte hund var Grethe Bergs import Dainhillz Asta på Gjøvik 20. august 1967. De første norskoppdrettede som ble silt ut var kullsøsknene Bergkollens Escapada og Bergkollens Escort, i Moss 15. juni 1969.

Rasen opptrådte for første gang under navnet mellompinscher under NKK sin utstilling på Hamar i 1969. Første januar 2001 har den fått tilbake sitt opprinnelige navn pinscher.

Skikkelig sving på rasen ble det utover på 1970 tallet. Sentrale personer på denne tiden var Rodi og Vera Hübenthal, Lulle Bleum, Kjell Lønnes, Eva og Jan Kristiansen for å nevne noen. På denne tiden hadde Norge et meget godt avlsmateriale, og eksporterte hunder til både Sverige, Finland og til moderlandet Tyskland. Og det var ikke uvanlig at norskoppdrettede hunder gjorde det meget godt på utstillinger i utlandet. Rasen var også flittig brukt i lydighetsdressur. Harells Graciella (eid av Rigmor Kristiansen) ble både Norsk og Svensk lydighetschampion.

På 1980 og 1990 tallet stagnerte interessen for rasen igjen, og gjennom lang tid var det kun Lulle Bleum (Kennel Pinbas) som holdt liv i rasen i Norge, gjennom importer fra både Finland og Tyskland. I den senere tid, fra 1997 og frem til i dag har rasens popularitet steget igjen, og vi er i ferd med å få ganske stor etterspørsel. Det importeres årlig mange hunder til landet. Mest fra Sverige (pga restriksjoner for import fra andre land), men det har også kommet hunder fra Finland, Tyskland, Østerrike og Australia bl.a.

Ett av avlsmålene for rasen her i Norge må i fremtiden være å drive et kvalitetsmessig avl slik at vi kan bevare det gode temperamentet vi nå har, og foreta helsemessige forhåndsregler slik at det ikke oppstår sykdommer hos en ellers så frisk rase. Samtidig påhviler det oss alle et ansvar for å oppdra, sosialisere og stelle våre hunder på en god måte slik at de kan være gode ambassadører i fremtiden.
Det er mye som taler for pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, mentalt robust, den er veldig glad i mennesker og andre dyr, den er lærevillig etc. Den veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sengen (det vil den gjerne), samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agility hund.

Rasestandard

Her kan du laste ned rasestandarden i detalj (pdf.fil):
http://home.no.net/pinsch/Dokumenter/pinscher.pdf

Andre kommentarer