Saluki

Saluki

Saluki er av mange kjent som persisk mynde. Rasen er en av de eldste hunderasene vi kjenner til. Den stammer fra midtøsten og ble alt avbildet for omkring 5-6.000 år siden. Trolig er rasen ennå eldre. En persisk poet ved navn Abu Newas skrev i ca. år 800 e. Kr.: «Å, min kjære jeger, bring meg mine hunder, som jeg fikk av kongene i Saluk.» Det kan være forklaringen til navnet Saluki. Man tror Saluk er navnet på en forsvunnet by i Yemen, men dette vites ikke med sikkerhet. Selve ordet ´saluk´ betyr imidlertid rett og slett ´mynde´.

Rasen har primært blitt brukt av beduiner og andre nomadefolk til hetsjakt på bl.a. gaseller og småvilt, gjærne i nært samarbeid med en jaktfalk. Salukien er en hurtig og svært utholden hund, i motsetning til mange andre mynder. I oldtidens Egypt regnes den for å ha vært en farao verdig. Den finnes i 2 pelsvarianter (ref. bildene), fjærhåret og glatthåret.

Saluki har alltid vært en høyt verdsatt hund blant beduiner og stammefolk i midtøsten. Tradisjonen sier at en aldri solgte en slik hund, men den skal av og til ha blitt gitt i gave, som tegn på stort vennskap og takknemlighet. Den kunne også bli byttet mot attraktive andre verdier, f.eks. et par koner eller en flokk med kameler.

Rasen kom til Vest-Europa på midten av 1800-tallet (i ca. 1887 til England), men det varte til etter 2. verdenskrig før den kan regnes som fast etablert. Det var trolig engelske og franske offiserer som først førte rasen hit, og den har nå rukket å bli en populær selskaps- og utstillingshund i store deler av verden. Salukiens nærmeste slektninger har lenge vært regnet for å være sloughi og azawakh, men dette slektskapet har nylig vist seg ikke å være så nært som mange trodde. Moderne genforskning har i den senere tid klart slått fast at saluki ikke er en nær slektning av f. eks. sloughi, og da trolig heller ikke av azawakh. Noen mener at afghaneren kan ha et felles opphav med saluki, men heller ikke dette er blitt bekreftet. Imidlertid kan det se ut til at den indiske mudhol kan ha et felles opphav med saluki, siden de er svært så like å se på.

Saluki skal gi inntrykk av ynde, styrke, energi og hurtighet. Dens uttrykk er verdig og mildt med et fjerntskuende, nærmest tankefult blikk. Den finnes i 2 pelsvarianter, fjærhåret og glatthåret. Kroppsformen er kvadratisk til lett rektangulær. Salukien er naturlig reservert og skeptisk ovenfor fremmede, men svært hengiven og tillitsfull ovenfor familien og deres nærmeste venner. Den regnes ikke får å være spesielt flink med barn, annet enn de den regner som familie.

Rasestandard

Hode: langt og smalt, moderat bredt mellom ørene, ubetydelig stopp, nesebrusken sort eller leverfarget. Øyne: mørke til hasselnøttbrune, store og ovale. Ører: lange og bevegelige, ikke for høyt ansatt og henger tett inntil skallen, dekket med langt, silkefint hår. Bitt: saksebitt.

Hals: lang, smidig og muskuløs. Kropp: rett, bred rygg, svakt buet lend, svakt hellende kryss. Brystkassen dyp og ganske smal, buklinjen godt opptrukket. Ben: godt tilbakelagte skuldr god, ikke rund beinstamme, rette og lange forbein moderat vinklede og parallelle bakbein, lave hase
Poter: sterke, smidige, moderat lange med ekstra hud mellom tærne. De to midterste tærne på alle poter skal være betydelig lengre enn de to ytre. Hale: lavt ansatt, bæres svakt buet, skal rekke til hase. Bevegelser: lette og svevende med god skrittlengde og fraspark.

Pels: glatt og silkeaktig med beheng bena samt baksiden av lår og haser. For korthåret Saluki gjelder det samme, men uten beheng.
Farge: hvit, kremfarget, beige, gyllen, rød, gråmelert, sølv grå melert, hjortefarget melert, trikolor (hvit-sort-brun) sort-brun, og variasjoner av disse.

Skulderhøyde: hannhund 58-71, tispe noe mindre.

Andre kommentarer