Schillerstøver

Et edelt eksteriør, livlig temperament, og meget gode jaktegenskaper sammen med en klangfull losføring, har ført til at mange omtaler schilleren på sitt beste som støververdenens fullblods. Schillerstøver-rasen ble dannet av og navngitt etter bonden Per Schiller (1858 – 1892) fra Stenungs-sund i Bohuslän. Gamle Schiller hadde klart for seg hvilke egenskaper han ønsket å avle fram: En lett hund med sterke føtter, klangfull los, og god nese som kunne klare vanskelige vittringsforhold i krevende terreng. Rasen ble konsolidert gjennom sterk innavl, og til tross for det ikke ubetydelige innslaget av hvitflekkete engelske hunder nådde schilleren raskt en enhetlig type der de kontinentale trekkene er helt dominerende. Rasens opprinnelse – det vil si de individene som schillerstøveren opprinnelig ble dannet ut fra – er noe uklar. Men den sies å ha aner tilbake til 1400-tallets Østerrike. Svenske soldater begynte tidlig å ta med seg støvere hjem fra kontinentet, og disse sammen med et relativt stort antall avlshunder som for en stor del ble importert til Sverige fra søndre deler av Tyskland, Sveits og Østerrike, resulterte i støvere av en meget god stamme. Det er også blodslinjer fra engelske hunder. Til å begynne med fikk disse støverne ikke eget navn ettersom rasen ikke var godkjent av Svenska Kennelklubben (SKK), men gikk under betegnelsen ”støvere av krysset stamme”.

Schillerstøveren har utgangspunkt i Per Schillers stamhunder Tamburini 1 og Ralla 1. Med disse to hundene vant han Stockholmsutstillingen 1886, som for øvrig var Sveriges første offisielle hundeutstilling. Etter Per Schillers altfor tidlige død fortsatte broren Karl avlsarbeidet. I 1907 ble rasen navngitt, og siden 1913 har den blitt konsolidert og ikke vært innblandet i noen offisiell rasekrysning før inntil helt nylig. Da Per Schiller paret Tamburini og Ralla på 1880-tallet, gjorde han noe som var uvanlig på den tida: Han begynte å bygge på avkommet etter to søsken. Men disse var i sin tur i sannhet kryssede støvere, for i dem inngikk svensk-tysk blod med 7/16, engelsk (mest fra eng. harehund, resten foxhound) med 7/16, og sveitsisk med 2/16.
Raseentusiaster framhever ofte den ukuelige jaktlysten, og ikke minst tidlig jaktlyst; allerede ved ett års alderen kan man forvente brukbare loser. Rasen har videre blitt kjent for å ha en forkjærlighet for å drive rev, men brukes i dag like mye som harehund.

Schillerstøveren er spornøye, og kjent for å ha god los med god hørbarhet. Som familiehund fungerer den utmerket, ikke minst grunnet et godt gemytt.

Rasestandard

Helhetsinntrykket skal være en tørr og edel hund, svakt rektangulær.

Kroppen skal gi inntrykk av hurtighet og styrke. Farger skal være brun med sort mantel. Schilleren skal være livlig og med et våkent temperament.

Hodet skal være langstrakt med moderat hvelvet skalle, og bredest mellom ørene. Stoppen skal være tydelig markert. Snutepartiet skal være langt med rett neserygg, og med parallell nese- og skallelinje. Sett forfra og fra siden skal hodet være kileformet uten at snutepartiet er snipete. Øynene skal være mørkebrune med livlig uttrykk.

Ørene skal være høyt ansatte, og heves ubetydelig over skalletaket ved oppmerksomhet. De skal være trekantede og litt kortere enn avstanden fra ørefestets fremkant til midt på neseryggen; være myke, og falle glatt uten utstående fremkant. Halsen skal være lang, sterk, og gå harmonisk over i kroppen. Hannhunder skal ha tydelig markert nakkebue. Halshuden skal være smidig og tettsluttende.

Forlemmene skal være rette og parallelle sett forfra, med kraftig benstamme som harmonerer med helheten. Kroppen skal ha godt markert manke, sterk og rett rygg, muskuløs og svakt velvet lend, samt langt, bredt og svakt fallende kryss.

Brystet skal være velutviklet og rekke til albuen. Underlinjen skal være ubetydelig opptrukket.

Halen skal være ansatt i rett forlengelse av rygglinjen og nå til hasen, kraftig ved roten og smalne mot spissen. Den skal bæres rett eller svakt sabelformet, og under bevegelser skal den helst ikke bæres over rygglinjen.

Baklemmene skal være rette og parallelle sett bakfra, med brede muskuløse lår, med velvinklete knær og haser. Potene skal være ovale, godt velvete og sluttete. Sporer er uønsket.

Bevegelsene skal være parallelle og kraftige med god steglengde.

Hårlaget skal være grovt og tett, ikke for kort,. Kort og glatt pels på hodet, ørene og forsiden av bena. Lenger på lårenes bakside og under halen.

Fargen skal være sort på nakken og hele ryggen, øvre del av skuldrene, på brystets sider, lenden samt halens overside. Brun på hodet, strupen, halsen, nedre del av skuldrene, forbena, bakbena opp til hofteleddet samt halens underside. Litt hvitt på hals og tær tillatt. På fullvoksne hunder skal det ikke forekomme innblanding av svarte hår i det brune, men svarte kinnflekker er tillatt. Mantelens svarte farge skal være avgrenset.

Mankehøyde for hannhunder er 53 – 61 cm med idealhøyde på 57 cm. For tisper 49 – 57 cm med idealhøyde på 57 cm.

Andre kommentarer