Sloughi

Sloughi

Sloughi kalles også arabisk mynde, og har sin opprinnelse fra Orienten. Rasen har eksistert i områdene i og rundt Sahara i årtusener, men hvor gammel den er vites ikke med sikkerhet. Deler av disse ørkenstrøkene inngår i flere land, bl.a. Tunisia, Algerie, Libya og Marokko.
Med vår moderne registrering av raser skal det formelt fastslås hvor rasen kommer fra, og for sloughi valgte FCI å plassere den til Marokko, selv om navnet «arabisk mynde» nok er mer dekkende for rasen. Trolig ligger imidlertid rasens opprinnelse mer en 3.000 år tilbake i tid.
Sloughi har først og fremst vært berbernes jakthund på gaseller og annet ørkenvilt, og den er både sterk og utholdende i sin hetsjakt. Rasen har mye til felles med azawakh, som den også regnes å være i nær slekt med. Den har imidlertid intet slektsskap med saluki, slik mange har hevdet. Det har moderne forskning med DNA klart slått fast.

Sloughi er en høyreist og svært stolt hund, men den er noe reservert ovenfor fremmede. Rasen har en enestående stilling i det muslimske samfunnet, der hunder generelt betraktes som svært urene. Sloughi derimot, behandles som et høyt aktet medlem av familien, som den til gjengjeld viser all mulig omsorg og respekt. Den får derfor leve i huset sammen med familien.

Rasen har mye til felles med azawakh hva lynne og temperament angår, men den er mye mindre ekstrem på alle måter. Den er kanskje ikke den idéelle hund for en barne-familie, men sammen med erfarne hundefolk og barn som har lært seg å respektere dyr, er den både leken, snill og harmonisk.

Også sloughi, som azawakh, har stor hurtighet og bemerkelsesverdig utholdenhet, noe som nok skyldes at den har en mer kvadratiske form enn f. eks. greyhounden. Steget blir ikke like langt, fordi ryggsøylens bakre del ikke blir like fleksibel. Allikevel kan en sloughi oppnå +60 km/t, så noen sinke er den ikke. Sloughi er imidlertid en noe lavere, men tyngre hund enn azawakh.

Sloughi gir et meget edelt inntrykk og den har, p.g.a. hundens elegante bevegelser, stramme hud og tørre muskulatur, mye tilfelles med greyhound hva eleganse og linjeskjønnhet angår. Den er imidlertid mindre og i proposisjonene noe mer kvadratisk. Rasen er ikke særlig tallrik.

Rasestandard

Hode: langstrakt, kileformet snuteparti, edelt og kraftig. Flat, ganske bred skalle, skallens sider og bakhodet avrundet. Ubetydelig stopp, synlig issekam og nakkeknøl. Nesebrusken ganske stor og sort, leppene tynne og tett tilliggende. Øyne: store, mørke, dyptliggende. Mildt, melankolsk uttrykk. Ører: høyt ansatt, hengende inn mot kinnene, trekantede med avrundede spisser. Bitt: saksebitt.

Hals: lang, høyt løftet, lett buet, tørr med kort pels.

Kropp: kort, nesten vannrett rygg. Kort lend, bred og lett buet. Krysset kantet og hellende. Brystet dypt men ikke altfor bredt, ribbena flate, buklinjen oppsvinget. Ben: godt skråstilt skulderblad, god beinstamme, fjærende mellornhånd. Lårene flate og muskuløse, velvinkler i kne- og haseledd. Poter: langstrakt ovale (harepoter). Hale: smal, tørr, ansatt i kryssets forlengelse, bæres nedenfor rygglinjen. Skal minst nå til hasen.
Bevegelser: frie.

Hud og pels: huden meget tynn og stram, pelsen meget kort, glatt og tynn.
Farge: sandfarget, beige i alle nyanser, rødlig, brindlet med eller uten sort maske og med eller uten sort sadel.

Skulderhøyde: hannhund 66-72 cm, idealhøyde 70 cm; tispe 61-68 cm, idealhøyde 65 cm.

Andre kommentarer