Tibetansk spaniel

Tibetansk spaniel

Tibetansk spaniel stammer opprinnelig fra fjellene i Tibet. Der lå de på klostermurene og varslet dersom det skulle komme noen besøkende. Dette karaktertrekket ser man i dag også – får de sitte i vindusposten og holde utkikk, er det topp! Foruten å drive bønnehjulene for munkene, hadde tibben en religiøs/mytologisk symbolverdi, de skulle bl.a jage bort onde ånder.

Tibben er i slekt med Lhasa Apso, Tibetansk terrier og Shih Tzu, men hvem som egentlig er den opprinnelige tempelhunden, hersker det mye tvil om. Navnet Tibetansk spaniel er egentlig misvisende, de er ikke en spanieltype, men fikk navnet etter den rasen i Europa de lignet mest på. Det «rette» navnet på en tibbe er vel egentlig Jemtse Apso (Apso=den pelsrike).

Tibben er en frisk og sunn rase, og kan holde seg frisk og aktiv opp til 15-16 års alderen. Det eneste tegnet på at hunden begynner å komme til sjels år og alder, er at han blir litt gråere rundt snuten.

Rasen kan være sta, og av og til drive sin eier fra vettet med sine mange påfunn. Kattenaturen i dem gjør tibben til en svært selvstendig rase, men til tross for dette elsker tibben å være sammen med mennesket sitt. Rasen elsker å gå turer i skog og mark, og den følger sin eier hvor enn han/hun går, men er også fornøyd med å ligge ved føttene til sin eier (evt. i sofaen ved siden av) og bare slappe av.

Pga kattenaturen kan man aldri vente 100 prosent lydighet – har de satt seg noe i hodet er det omtrent umulig å få dem til å adlyde. En tibbe vil heller aldri komme helt bort hvis man kaller på den, den vil nok stoppe et lite stykke fra. I stedet for å lokke og lokke, får man rett og slett gå bort å hente hunden!

Til tross for at tibetansk spaniel har vaktinstinkt og varsler dersom det kommer besøk, vil det ikke si at den er noen gneldrehund. Tibben er en stor hund i liten kropp!

Rasestandard

Helhetsinntrykk
Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et velbalansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være meget intelligent, glad og selvsikker, men noe reservert overfor fremmede. Temperamentet skal være våkent.

Hodet skal være lite i forhold til kroppen og bæres stolt. Det skal være maskulint hos hannhunden, men ikke grovt. Skallen skal være lett hvelvet og passelig bred og lang. Stoppen skal være moderat markert. Snutepartiet skal være middels langt, stumpt med tykke fyldige overlepper og uten rynker. Haken skal være passelig bred og dyp. Svart nesebrusk er å foretrekke.

Øynene skal være mørkebrune og ovale, og av middels størrelse. De skal være plassert godt fra hverandre, men være fremoverrettede. Øyelokksranden (eye line) skal være sort.

Ørene skal være av middels størrelse, hengende og rikelig dekket med pels på den voksne hunden. Det er ønskelig at de bæres så vidt over skalletaket, men de må ikke være lette og luftige. Store, tunge og lavt ansatte ører er utypisk.

Lett underbitt. Tennene skal være jevnt plassert og underkjeven bred med god plass mellom hjørnetennene. Fullt tannantall er ønskelig. Tennene eller tungen må ikke sees når munnen er lukket.

Halsen skal være passelig kort, sterk og vel ansatt. Den skal være dekket av man eller «sjal» av lengre pels, som er mer fremtredende hos hannhunder enn hos tisper.

Lengden målt fra bryst til halesatsen skal være noe lenger enn mankehøyden. Brystkassen skal være velutviklet. Ryggen skal være rett, ikke krummes.

Moderat benstamme forlemmer. Underarmens ben er litt buet med faste albuer som sitter godt inn til kroppen. Skuldrene skal være velplasserte. Baklemmene skal være velbygde og sterke. Hasene skal være lavt ansatte og parallelle sett bakfra. Knærne skal være moderat vinklet. Små og velformete harepoter med frynser mellom tærne. Frynsene er ofte noe lengre enn poten. Runde kattepoter er uønsket.

Halen skal være høyt ansatt, og rikelig dekket med lang pels. Den skal bæres i en glad bue innover ryggen under bevegelse (i stående kan halen bæres hengende). Bevegelsene skal være kvikke, frie, ledige og parallelle.

Pelsen skal være silkeaktig i strukturen. Glatt i ansiktet og på fremsiden av bena. Den skal være av moderat lengde på kroppen og flatt til liggende. Underpelsen skal være fin og tett. Ørene og bakbena skal ha bra med frynser. Halen og baksiden av lårene skal være godt dekket med lang pels. Kroppen må ikke være overpelset. Tispen har gjerne mindre pels og man enn hannhunder. Alle farger og kombinasjoner av farger er tillatt.

Mankehøyden skal være rundt 25,5 cm. Ideell vekt er 4,1 – 6,8 kg.

Andre kommentarer

Tisper blir som oftest sett på som mer omgjengelige og tillitsfulle enn hannene, men når det gjelder tibben er det omvendt. For de som ønsker seg en selskapshund, er en hann utvilsomt det beste valget.