Weimaraner

Weimaraner

I weimaraneren har en ikke bare en stående fuglehund, men også en glad apportør, arbeidsvillig trekkhund, sporhund, lydighets- og agilityhund. Vil du lese mer om denne rasen kan du se på Norsk Weimaraner klubbs hjemmeside: http://www.norweim.org

Rasestandard

Hjemland: Tyskland. Bruksområde: Stående fuglehund. Middels stor jakt og brukshund, av funksjonell arbeidstype, formvakker, senete og med kraftig musklatur. Typisk kjønnspreg.

Adferd/karakter: Allsidig, lette å føre,karakterfast og pasjonert jakt og brukhund med systematisk og utholdene søk, men ikke overdrevent temperamentsfull. Nesen er bemerkelsesverdig god. Skarp ovenfor rovdyr og vilt. Hard, men ikke aggresiv mot mennesker. Pålitelig under stand og vannarbeide. Spesiel lyst til å arbeide etter skuddet.

Skalle: I harmoni med kroppstørrelsen og snutepartiet. Bredere hos hannhunder enn hos tisper, men hos begge skal skallens bredde stå i forhold til hodets lengde. Pannefure:Lett til middels fremtredene. Nakkeknøl: Godt synlig kinnbensbuer bakenfor øynene.
Stopp: Ytterst liten. Snuteparti: Langt. Kraftig, spesielt hos hannhunder. Rett neserygg, ofte noe hvelvet, aldri konkav. Lepper: Moderat overhengende, kjøttfarget som ganen. Liten leppefold. Kinn:Muskuløse, tydelige markerte. «Tørt hode». Bitt: Fullstendig, regelmessig og kraftig saksebitt. Øyne: Ravfargede, fra mørke til lyse ,med et intelligent uttrykk. Himmelblå Ører: Brede og temmelig lange, rekker omtrent frem til munnviken. Høyt og smalt ansatte, avrundet spiss. Ved aktsomhet lett foroverdreide og foldede.

Hals: Virker edel og bæres elegant. Buet nakkeprofil. Muskuløs, nesten rund, ikke for kort, tørr. Blir kraftigere mot skuldrene, går harmonisk over i rygg og bryst. Overlinje: Går harmonisk fra den buede halslinjen til den godt markerte manken over i den lange, faste ryggen. Manke: Godt markert. Rygg: Fast og muskuløs, uten svakhet. Ikke overbygget. En noe lengre rygg er, som rasesærpreg ingen feil. Kryss: Langt og moderat skråstilt. Bryst: Kraftig, men ikke overdrevent bredt, med til strekelig dybde, rekker nesten ned til albueleddet. Godt hvelvet, uten å være tønneformet, og med lang ribben. Utpreget forbryst. Underlinje: Lett opptrukken, men ikke oppknepen. Hale: Halen noe lavere ansatt under rygglinjen enn hos andre sammenliknbare raser. Kraftig og godt behåret. I ro hengende, ved aktsomhet og i aksjon vannrett eller høyere. Helhetsinntrykk: Høystilte, senete, rette og parallelle, men ikke bredstilte lemmer. Skulder: Lange og skråstilte, godt tilliggende og godt muskelsatte. God vinkling mellom skulderblad og overarm. Overarm: Skråstilt, tilstrekkelig lang og sterk. Albue: Frie og rettliggende, dreise verken inn- eller utover. Underarm: Lang og rettstilt. Håndrot: Krafyig og stram. Mellombånd: Senete, lett skråstilt.

Poter: Sluttede og kraftige, står rett i forhold til kroppens midtlinje. Hvelvede tær, lengre midtre tær er et rasepreg og således ikke feil. Lys- til mørkegrå klør. Godt pigmenterte og grove tredeputer.

Baklemmer: Helhetsinntrykk: Høye, senete og muskuløse lemmer. Står parallelt hverken inn- eller utoverdreide. Lår: Tilstrekkelig lange, kraftige og med god muskulatur. Knær: Kraftige og stramme. Underlår: Lange med tydelig fremtredende sener. Haser: Krafige og stramme. Mellomfot: Senet, står nesten loddrett. Poter: Sluttede og kraftige, uten ulveklør. Forøverig som forpotene.

Bevegelser : Jordvinnende og flytende i alle gangarter. Parallelle for- og bakben. Lang og flat galopp. Ryggen forblir rett i trav. Passgang uønsket.

Hårlag: a) Korthår:Korte (men lengre og tykkere enn hos de fleste sammenlignbare raser), kraftige, glatte og svært tette dekkhår. Uten eller med lite underull.

b) Langhår:Mykt, langt dekkhår med eller uten underull. Glatt eller lett bølget. Håret ved øreansatsen er langt. Fløyelsmykt hår er tillatt på ørespissen. Hårlengden på sidene er 3-5 cm, ofte noe lengre på halsens underside, forbryst og buk. Godt beheng på benenes baksider og bukser, men noe kortere nedover. Hale med god fane. Hår mellom tærne. Kortere hår på hodet. Hos kryssinger mellom de to hårlags variantene forekommer av og til et hårlag som ligner dobbeltpels med middels lange, tette og godt tilliggende dekkhår, tett underull og moderat beheng og bukser.

Mankehøyde: Hanhund: 58-70 cm (idealmål: 62-67 cm) Tispe: 57-65 cm (idealmål: 59- 63 cm). Vekt: Hanhunder: ca 30-40 kg.Tisper: ca 25-35 kg

Andre kommentarer