Welsh corgi cardigan

Welsh corgi cardigan

Ingen vet sikkert hvordan og når corgien kom til Wales. Den tøffe, lille hunden har liksom alltid vært der og holdt vakt over hjem og buskap.

Cardigan welsh corgi er en gammel rase, men nøyaktig hvor gammel vet vi ikke. Det man vet er at cardigan og dachs er i slekt, da begge disse rasene har sitt utspring i kelternes hunder. Cardigan i innlandet var lite utsatt for påvirkning utenfra, og forble relativt uforandret.

Corgien har alltid vært en brukshund. De fattige bøndene hadde ikke råd til å ha en hund for hver av de mange oppgavene som skulle ivaretas av firbente hjelpere, men i corgien fant de en allsidig hjelper som kunne gjøre seg fortjent til føden, en «Jack of All Trades» som det heter i de deler av verden. Den arbeidet som buskapshund, men skjøttet også jobben med å passe hus og barn på sin «fritid». Corgien var modig, Iydig, trofast og samtidig kjælen og barnevennlig. Som vakthund var den pålitelig og effektiv, og benyttet seg av den samme hasenapperteknikk til disse oppgavene som til gjeting av buskap.

Endringer i samfunnet førte til at oppdretterne begynte å krysse inn andre raser i cardigan for å tilpasse hundens egenskaper til nye oppgavene. Cardigan som var vant til a gjete kyr, var for hard mot får, og for a gjøre den mer egnet for sauepass, ble det krysset inn collie, først welsh collie og siden skotsk collie. Dette er forøvrig sannsynligvis årsaken til blue merle-varianten. I denne krysningen viste corgigenene viste seg å være de mest dominante, men colliegenet slo mest igjennom i hode, pels og hale.

Cardigan og pembroke var lenge oppført i kennelklubbens registre som en rase,og ble vurdert ut i fra samme standard. Alle slags varianter opptrådte i corgiringen: Tunge hunder, lange hunder, lave hunder, hunder med spinkel benbygning, terrierlignende hunder, hunder som var rette eller bøyde i fronten, i det hele tatt var forvirringen stor. Først i 1934 ble de registrert som separate raser, og det ble utarbeidet separate standarder for rasene.

Rasestandard

Hjemland: Storbritannia. Robust, tøff, bevegelig og utholdende hund. Lang i forhold til høyden. Avslutter med en revelignende, buskete hale i forlengelse med kroppen. Våken, aktiv, intelligent og stabil rase som ikke er sky eller aggressiv.

Reveaktig form og utseende på hodet. Skallepartiet bredt og flatt mellom ørene, avsmalnende mot øynene. Skallen svalt velvet. Moderat stop. Snutepartiet lett avsmalnende mot nesen, som skal være lett fremtredende, men på ingen måte stump. Ren skåren, kraftig, men ikke fremtredende underkjeve. Sort nesebrusk.

Middels store øyne som er klare med et vennlig, våkent, men påpasselig uttrykk. Øynene er fortrinnsvis mørke eller harmonerende med pelsfargen. Mørke øyenlokksrender. Kun hos blue merles tillates ett eller begge øyne blek blå, blå eller blåflekket. Opprettstående ører som er ganske store i forhold til hundens størrelse. Ørespissen svakt avrundet. Ansatt godt tilbake, slik at de kan legges flate ved langs nakken. Kraftige tenner med saksebitt.

Muskuløs, godt utviklet hals. Står i forhold til hundens bygning, går naturlig over i skråstilte skuldre. Muskuløse, velplasserte skuldre. Tilliggende albuer. Kraftig benstamme helt ned til potene. Korte ben, men kroppen skal gå godt klar av bakken. Lett utaddreide forpoter. Ganske lang og kraftig kropp med dyp brystkasse. Moderat bredt bryst, med fremtredende brystben og godt markert midje. Rett overlinje. Sterke, godt vinklede bakben med muskuløse lår og underlår. Kraftig benstamme helt ned til potene. Korte ben. Runde, godt tilsluttede poter som er ganske store med kraftige tredeputer.

Revelignende hale, ansatt i overlinjens forlengelse. Moderat lang og når nesten eller helt til bakken. Bæres lavt stående, men kan løftes litt over kroppen under bevegelse, ikke ringlet over ryggen. Frie og kraftfulle bevegelser med albuene tett inntil siden, hverken løse eller bundne. Forbenene strekkes godt fremover, uten å løfte benene for mye, og i harmoni med bakbenenes fraspark.

Kort eller middels lang pels med hard struktur med god underpels. Helst rett. Enhver farge er tillatt, med eller uten hvite tegninger, men hvitt skal ikke være dominerende.

Mankehøyde; ideelt 30 cm.

Andre kommentarer