Welsh corgi pembroke

Ingen vet sikkert hvordan og når corgien kom til Wales. Den tøffe, lille hunden har liksom alltid vært der og holdt vakt over hjem og buskap. Cardigan i kystområdene ble krysset med andre hunder i Pembrokeshire, og slik oppstod rasen som senere fikk navnet welsh corgi pembroke.

Corgien har alltid vært en brukshund. De fattige bøndene hadde ikke råd til å ha en hund for hver av de mange oppgavene som skulle ivaretas av firbente hjelpere, men i Corgien fant de en allsidig hjelper som kunne gjøre seg fortjent til føden, en «Jack of All Trades» som det heter i de deler av verden. Den arbeidet som buskapshund, men skjøttet også jobben med å passe hus og barn på sin «fritid». Corgien var modig, Iydig, trofast og samtidig kjælen og barnevennlig. Som vakthund var den pålitelig og effektiv, og benyttet seg av den samme hasenapperteknikk til disse oppgavene som til gjeting av buskap.

Cardigan og pembroke var lenge registret som en rase og ble vurdert ut i fra samme standard. Alle slags varianter opptrådte i corgiringen: Tunge hunder, lange hunder, lave hunder, hunder med spinkel benbygning, terrierlignende hunder, hunder som var rette eller bøyde i fronten – i det hele tatt var forvirringen stor. Først i 1934 ble de registrert som separate raser, og det ble utarbeidet separate standarder for rasene.

Rasestandard

Hjemland: Storbritannia. Lavstilt, sterk og robust hund. Våken og aktiv, og gir inntrykk av kraft og utholdenhet i en liten kropp. Djervt uttrykk. Rasen er arbeidsvillig, frimodig og vennlig, aldri nervøs eller aggressiv.

Hodet skal ha reveaktig form og utseende med våkent intelligent uttrykk. Skallen ganske bred og flat mellom ørene, moderat stopp. Snutepartiet smalner gradevis fremover. Svart nesebrusk.
Vel ansatte øyne som er runde, middels store og brune i harmoni med pelsfargen. Stående ører, middels store og svakt avrundet. Sterke kjever med jevn tannstilling og saksebitt.

Underarmen skal være så kort og så rett som mulig. Kraftig benstamme helt ned til potene. Godt tilbakelagt skuldre. Middels lang kropp med godt buede ribben. Rett overlinje. Brystet bredt og dypt, godt plassert ned mellom forbena. Sterk bakpart med god bevegelighet. God knevinkel, kort hase. Kraftig benstamme helt ned til potene. Rette haser sett bakfra.
Ovale, kraftige og godt sluttede poter. De to midterste tærne noe lenger enn de to ytterste. Kraftige tredeputer. Korte negler.

Kort hale, helst medfødt stumphale. Frie og kraftfulle bevegelser, hverken løse eller bundne. Langt fremsteg uten å løfte bena for mye, i samsvar med kraftig bakbensaksjon.

Middels lang pels med tett underpels, aldri bløt, krøllet eller stri. Tillatte farger er ensfarget rød, sobel, sandfarget, sort og brun, med eller uten hvite tegninger på ben, bryst og hals. Noe hvitt på hode og hals tillatt.

Mankehøyde ca. 25 – 30 cm.

Andre kommentarer