Stress er et vanskelig begrep og er dårlig definert. Sammenligning av begrepets definisjon fra en vanlig ordbok med definisjonen fra en medisinsk ordbok, viser at det er et stort sprik mellom dem.
Tekst: Dr. Cecilie Køste
Definisjon på stress: påkjenning eller press på en person når han føler at dagliglivets mange oppgaver stiller (for) store krav til hans krefter og evner.
Stedman : 1. Kroppens reaksjoner på krefter av en skadelig art, infeksjoner og variable abnorme tilstander som har en tendens til å forstyrre dens normale fysiologiske likevekt (homeostase). 5. En fysisk eller psykisk stimulus som svært høy temperatur, offentlig kritikk eller en annen skadelig hendelse eller erfaring som, når det rammer et individ, produserer psykologisk anstrengelse eller en forstyrrelse av likevekten.
I Holger Ursins bok brukes Seyles definisjon av stress. Reaksjonen fra binyrene kalte Hans Seyle for en stressreaksjon, og han mente etter dette at stressreaksjonen var en forsvarsfunksjon mennesker eller dyr ikke kan klare seg uten. Seyle mente at stressreaksjonene var gode og sa selv at «det eneste fravær av stress han kjente til var døden. Uten stress intet liv. Intet liv uten stress.»(Holger Ursin, 1984) Stress er altså en naturlig del av hverdagen, og nødvendig for å overleve de belastningene vi blir utsatt for i løpet av dagen – og livet. Selv ser jeg for meg at denne definisjonen rommer det som i dagligtale blir kalt «positivt stress», altså en passelig stressreaksjon som gjør at vi overlever. Dette gir at «negativt stress» er når reaksjonen overskrider det som er sunt og nyttig, det Ursin kaller stress-sykdom.
Stressteorien slik den brukes i dag tar utgangspunkt i Hans Seyles definisjon av stress, og det er da naturlig at det er denne definisjonen det er mest aktuelt å arbeide ut fra. Den tar for seg både fysiske stressorer og psykiske stressorer fordi kroppen reagerer på samme måte uansett hva stresset er forårsaket av, men stress vil i artikkelen nesten utelukkende bety stress av psykologisk art der forventet konflikt, mislykkethet eller plutselig uventet belastning er spesielt viktige.
Nervesystemet under stress
Spesielt under emosjonelt stress vil store deler av det sympatiske nervesystem, en del av det vegetative «ukontrollerbare» nervesystem, utlade på en gang. En slik masseutladning øker kroppens evne til kraftig muskelaktivitet og klargjør oss til å takle stressoren. Blant annet vil det sympatiske nervesystem:
- øke blodstrømmen til aktive muskler og senke blodstrømmen til muskler som er unyttige i situasjonen
- øke konsentrasjon av glukose i blodet
- øke muskelstyrken
- øke den mentale aktiviteten
- øke hjerteaksjonen
- øke bronkienes diameter
- utvide pupillene og avslappe muskelen i øyet
Dette kan også kalles den sympatiske alarmreaksjonen, eller «fight or flight reaction» (kamp eller flukt). Sett fra kroppens side er dette en svært nyttig reaksjon for å sikre egen overlevelse. Reaksjonen gjør at musklene i armer og bein som skal slå hardt eller løpe fort, får ekstra mye blod mens tarmene får lite. Den økte mengden glukose i blodet er nødvendig for å sikre energi til musklene og hjernen, og hjertet pumper raskere for å sikre nok blodforsyning. I øyet vil de dilaterte pupillene slippe inn mer lys, og når muskelen relakseres ser vi bedre på langt hold.
Med denne reaksjonen virker vi godt utstyrt til å takle situasjonen, men i tillegg til nervesystemet virker også hormoner med i prosessen.
Hormonsystemet under stress
Like over hver sin nyre ligger de to binyrene som er rikelig forsynt med sympatiske nerver. Hver av binyrene består av to forskjellige deler som har hver sin oppgave og fungerer på litt forskjellig vis. Til binyremargen går det nerver uavbrutt og når nervecellene stimulerer margcellene, frigir de sine hormoner til blodbanen. Til binyrebarken går det derimot ikke slike nerver, og for at barken skal frigjøre sine hormoner påvirkes de først av andre stimulerende hormoner frigitt fra hjernen.
Adrenalin
Det hormonet som frigjøres raskest er adrenalin. Adrenalin (også kalt ephinephrin) frigjøres fra binyrens marg raskt fordi nerveledningen er rask. Effektene av adrenalin i blodet er nesten de samme som virkningen av den direkte sympatiske stimuleringen, men effektene varer 5-10 ganger lengre fordi hormonene må skilles ut av kroppen før virkningen er borte. Effekten er likevel ikke spesielt lang da adrenalins halveringstid (tiden det tar før halvparten av mengden i blodet er borte) ikke er mer enn to minutter. Resultatet av de adrenerge stimuli til hjernen er generell tenning og årvåkenhet, en nyttig defensiv adferd og en relevant aggressivitet. I tillegg kan også adrenalin stimulere de få strukturer i kroppen som ikke er knyttet direkte til det sympatiske nervesystem . Altså vil stimuleringen av binyremargen føre til en frigøring av et hormon som har nesten de samme effektene rundt om i kroppen som direkte sympatisk stimulering. Forskjellen er at effekten er mye lengre, rundt ett til to minutter etter at stimuleringen er over. Siden disse to nevnte systemene har så lik virkning kan den ene erstatte for den andre dersom en av dem mangler.
Kortisol
Det viktigste hormonet som kommer fra binyrebarken er kortisol. Siden dette hormonet er et binyrebarkhormon må det som nevnt tidligere et frigjøringshormon fra hjernen til for at hormonet skal komme ut i blodbanen og utøve sin virkning på kroppen. Dette hormonet, ACTH, må først ut i blodbanen selv, deretter må det fraktes til binyrene og først da kan det påvirke binyrebarken til å frigjøre kortisol. Fordi hjertet slår så raskt og kraftig tar ikke dette så lang tid, men det tar likevel så lang tid at hormonkonsentrasjonen i blodet ikke begynner å stige før etter 4-5 minutter. Hele 15 minutter kan det ta før kortisol er oppe i toppkonsentrasjon i blodet. Kortisol dannet i kroppen har en estimert halvveringstid på maksimalt to timer. Dermed vil dette hormonet virke lenger i kroppen enn adrenalin. Kortisol er livsnødvendig og har svært mange effekter i kroppen. Noen få av disse er glukoseproduksjon fra proteiner, metabolisme av fett, inhibisjon av beinformasjon og blokkering av betennelsen i allergiske reaksjoner. Det er denne sistnevnte effekten som blant annet blir utnyttet i Prednisolonbehandling av ulike hudproblemer hos hunder.
Det er ikke helt klart hvorfor kortisol er nyttig i en stressitusjon men en teori er at kortisol gir rask mobilisering av aminosyrer og fett slik at disse kan brukes til både energi og oppbygging til nødvendige forbindelser som for eksempel glukose til forskjellige vev. Kortisol har ikke bare positive effekter på kroppen. For eksempel senker kortisol mengden hvite blodlegemer i kroppen, som er en viktig bestanddel i immunforsvaret, og som en følge av dette er immuniteten mot nesten alle virus og bakterier senket. Problemene oppstår ikke ved separate tilfeller av stress siden økningen i kortisol under stress ikke er høyere enn to til fem ganger den normale mengde. Men dersom binyrene blir kronisk hyperstimulert av ACTH vokser binyrene og kapasiteten for sekresjon av kortisol kan øke opptil 20 ganger det normale. Siden immuniteten er lav vil hunder som er kronisk stresset lettere bli utsatt for sykdom enn andre.
Prolaktin
Under stress blir også andre hormoner påvirket. Hormonet prolaktin stiger. Den mest kjente virkningen av dette hormonet er melkedannelse under og etter svangerskap. Det er ikke helt kjent hvilke effekter prolaktin har under stress, men adferdsmessig er det vist at prolaktin nedsetter libido (sexlyst). Hos dyr har man også observert økt forsvar av avkom.
Testosteron
Testosteron, det mannlige kjønnshormonet kvinner også har litt av, påvirkes også. Testosteron synker under stress – i motsetning til det de fleste tror. Denne effekten kan vare i timesvis. Dette er kanskje noe å tenke på for oppdrettere. En lang tur i flykasse er kanskje ikke det beste forspillet for hannhunder før en parring. Mange mislykkede parringsforsøk kan kanskje forklares med økt stress før det store øyeblikket…?
Alle disse reaksjonene forbereder kroppen til å mestre situasjonen som oppsto. Som nevnt tidligere gjør den økte sympatiske stimuleringen og adrenalinet kroppen i stand til å øke sine fysiske prestasjoner og gir i tillegg en årvåken hjerne. Fordøyelse av mat blir utsatt til senere, nå er det rå muskelkraft som gjelder. Hjernen våkner – det er jo ikke akkurat tidspunktet til å legge seg ned for å sove.
Kortisol skaffer mer energi og mer byggesteiner for det er ikke mulig å vite hvor lenge kampen varer, hvor langt flukten går, eller omfanget av eventuelle skader.
Prolaktin dreper sexlysten, og det lave testosteronnivået bidrar også til dette. I visse situasjoner er det greit at man glemmer å tenke på sex og heller bruker hjernekapasiteten til å mestre situasjonen.
Derimot vil hunden raskere reagere på lyder og synsinntrykk og kan bli redd ting den normalt ikke bryr seg om.
Hva forårsaker stressreaksjon i et individ?
Både fysiske og psykiske belastninger kan gi en stressreaksjon, eller aktivering som Holger Ursin kaller det i sin bok. Ved å se på Stedmans definisjon av begrepet er det tydelig at flere fysiske parametre kan gi økt stress som for eksempel infeksjon eller skader. Stressreaksjoner etter beinbrudd er et nøye studert fenomen hos dyr. I tillegg er det viktig å huske på at helt vanlig kondisjonstrening, trim, også virker på samme måte som stress på de samme hormonsystemene. Andre fysiske belastninger som kan gi aktivering er høy varme, kulde og høye lyder. I hundetrening er det viktig å huske på at stimuli knyttet til smerte eller andre ubehagelige opplevelser gir økt stress. Det verste man kan gjøre er altså å straffe en allerede stresset hund. I tillegg kommer stresset av psykologisk belastning som for eksempel konflikter. Holger Ursin deler i sin bok de psykiske belastningene inn i informasjonsbelastning og følelsesmessig belastning. Informasjonsbelastning er ikke særlig viktig for oss i hundetrening rett og slett fordi hundene trolig har større hjernekapasitet enn vi får dem til å bruke under treningen. Den følelsesmessige belastningen er mer interessant fordi alt som gir opphav til sterke følelser gir aktivering. Det gjelder både det ubehagelige og faktisk også det vi finner morsomt. Stressreaksjonen er det Ursin kaller «blind». Uansett om vi er redde, har det morsomt eller er sinte er det akkurat det samme som skjer i kroppen! Det er bare hjernen som vet hvorfor stressreaksjonen oppsto.
Denne aktiveringen er nødvendig for å leve. «Hvis aktiveringen avbrytes av hvilepauser, og normal søvn, er det grunn til å tro at den for de aller fleste bare har gode effekter, treningseffekter, og opptrer når livet har innhold og mening.» (Holger Ursin, 1984) Med andre ord; bare hunden får nok hvile og søvn vil stresset trolig være «positivt» (se tidligere definisjon). Det som er svært viktig i hundetrening er at stress og læring henger ufravikelig sammen! Det var faktisk Pavlov som viste dette under sine berømte eksperimenter med klokker, mat og siklende hunder. Under innlæring er aktiveringen høy, mens aktiveringen synker etter at en øvelse er lært. Hvis ikke stresset er høyt nok, for eksempel hvis hunden er sliten, trett eller synes treningen er kjedelig, lærer ikke hunden! Dette legger ansvaret over på føreren som må legge treningen til rette på en slik måte at hunden er årvåken og har det morsomt under treningen, ellers vil ikke hunden lære det vi ønsker at den skal lære. Men det er viktig å huske på at stresset heller ikke må bli for høyt, dette vil også ødelegge læringsprosessen. Under trening av hund er det altså viktig at vi finner den berømte «gyldne middelvei» i hundens stressnivå. Både for lite og for mye gir dårlig læring!
Stress over tid
Dersom stressreaksjonen fortsetter over tid er den skadelig og ikke gunstig for individet. Følgene kan for eksempel bli høyt blodtrykk eller magesår. Hjernen kan heller ikke være aktivert i lange perioder om gangen, men trenger hvile for å fungere optimalt. Det vi kan si er at vi blir syke av stress hvis aktiveringen ikke avbrytes. Det er derfor viktig at hunder får hvile og søvn når de trenger det, og at vi lærer hundene å slappe av mellom treningsøktene og innendørs. Spesielt viktig er det kanskje at valper får være i fred når de sover eller slapper av slik at ikke hund og fører allerede fra valpebein av kommer inn i en ond sirkel.
Demping av stress
Hvordan kan man takle stresset? I denne sammenheng er begrepet mestring innført. Ursin definerer mestring som «en positiv forventning til resultatet av en bestemt handling.(…)I vanlig sprogbruk betyr det at vi ikke bare lærer oss hvordan vi skal løse et nytt problem, vi lærer også at vi greier å løse problemet.» (Holger Ursin, 1984) Uheldigvis er mestring knyttet til vår egen opplevelse av prestasjonen, i alle fall hos mennesket, og ikke hvor god eller dårlig prestasjonen objektivt var. Det gjør at personer som objektivt presterer bra kan være misfornøyd med prestasjonen og dermed være stresset, mens personer som presterer dårlig kan være fornøyde selv og dermed ikke være stresset.
Siden alle er forskjellig i opplevelse av egen mestring er det helt individuelt hva en selv oppfatter som stress. For hunder er det på samme måte selv om det kanskje er litt søkt å innføre slike ikke-målbare begrep. Vi kan kun se ulikheter i adferd der det er mulig å registrere at det en blir «stresset» av ikke nødvendigvis er det en annen hund blir stresset av.
I forsøk har dyr lært seg å unngå svake strømstøt . Under læreprosessen har de vist stor grad av aktivering. Etter at de har lært løsningen på problemet, og de klarer å unngå støtene blir de etter hvert rolige. Når forsøkene ble utført med skader i visse deler av hjernen ble det faktisk også vist at hos dyr henger heller ikke roen sammen med objektiv prestasjon, men av det som ble kalt mestring.
Som hundeførere er det vanskelig å vite hvordan hunden oppfatter sin egen prestasjon, og vi kan bare bruke adferd som måling av mestring. Mestring er likevel et fornuftig begrep i hundetrening.
Oppsummering
Artikkelen har tatt for seg de kroppslige forandringene under en stressreaksjon. Det er fastslått at stress faktisk er en positiv reaksjon som opprettholder livet, og som er nødvendig for læring. Først når stresset overskrider det som er nyttig fører det til problemer, og dersom stresset vedvarer kan det gi stress-sykdom.
I hundetrening er det viktig for læringen at stressnivået er «optimalt» – ikke for høyt og ikke for lavt. Hunder som er «optimalt» aktiverte vil ikke få stressproblemer av trening flere ganger i uka så lenge de mestrer treningen og treningsøktene avløses av avslapping og søvn. Det er også viktig å unngå «negativt stress» som følge av for eksempel hardhendt trening.
Gjennomlest av Johan Svartberg, seksjonsoverlege ved endokrinologisk avdeling, Regionsykehuset i Tromsø.
Referanser:
Berne, R.M.&Levy, M.N. (1993). Physiology, third edition. Mosby-Year Book, Inc.
Bevan James (1982). Anatomi og fysiologi. Oslo:Tiden Norsk Forlag
Chance, Paul (1994). Learning and Behavior, third edition. California: Brooks/ColePublishing Company
Dirckx, J.H. (1997). Stedman`s Concise Medical and Allied Health Dictionary. Williams & Wilkins
Grimnes, F. et al. (1984). LEXI. Oslo: Kunnskapsforlaget
Guyton, A.C.&Hall, J.E. (1996). Textbook of Medical Physiology, ninth edition. W.B.Saunders Company
Rang, H.P., Dale, M.M.&Ritter, J.M.(1995). Pharmacology, third edition. Churchill Livingstone
Ursin, Holger (1984). Stress. Bergen: Tanum-Norli
Wilson et al. (1998). Williams Textbook of Endocrinology, 9th. edition. W.B. Saunders Company tress?