Blodspor innebærer å følge spor etter skadeskutt (stor)vilt. Blodspor er også en konkurranseform der man skal følge et "kunstig" blodspor som er utlagt av en sporlegger.

Blodsporprøver
På blodsporprøver legges sporet etter følgende retningslinjer:

Et hjortevilt (elg, hjort eller rådyr) antas å være skadet. Skadestedet og fluktretningen er kjent og skal angis. På skadestedet skal det kunne anvises blod. Hundefører kan selv undersøke sporstart. Sporet skal være ca, 600 meter langt og legges med ca.0,3 liter blod jevnt fordelt over hele sporet. Sporstart, sårleie og sporslutt markeres med oppspark og ekstra blod. Sporet legges med naturlig forløp i terrenget, slik at det danner fire vinkler (brudd i fluktretningen). To steder i sporet opphører blodingen over ca. 10 meter. Minst ett av disse skal være i tilknytning til en vinkel, der blodoppholdet skjer i brutt fluktretning.

Et sted i sporet sparkes marken opp for å markere et sårleie. Dette må ikke være i forbindelse med en vinkel. I sporslutt skal det plasseres en del av et hjortevilt som merkes med samme blod som ble brukt i sporet. Utlagt blodspor skal være minst 12 timer gammelt og være lagt ut dagen/kvelden før. Ingen merking av sporet til støtte for fører må
forekomme. Fra sporstart skal det være tydelig merking i fluktretningen så langt som man antok man kunne se dyret, men ikke lenger enn 25 meter. Sporet skal ikke legges på allerede snødekket mark.

Kilder

Norsk Kennel Klubs regler for blodspor- og fersksporprøver .