I skrivende stund ligger det en 10 uker gammel flat-coat valp under skrivebordet og sover. De neste ukene vil jeg derfor tenke svært lite på rundering, fremmadsending, neseprøver eller sporpinner (ok, kanskje litt på sporpinner…). Slike «uviktige ting» kan vente en måned eller to. Akkurat nå er det mye viktigere ting å gjøre…

---

Tekst: Morten Egtvedt

---

Den neste måneden vil stort sett dreie seg om fire ting, som i meget høy grad legger grunnlaget for hvor enkel hunden blir å trene som unghund og voksen:

• Miljøtrening
• Sosial trening
• Håndtering
• Lekutvikling

I denne artikkelen skal vi først og fremst lære mer om miljøtrening.

 

Hva er miljøtrening?

Miljøtrening bygger i all hovedsak på en læringsmekanisme som kalles habituering. Habituering vil si at hunden gradvis reagerer mindre og mindre på uviktige stimuli i omgivelsene.

Vi ønsker f.eks. at hunden skal kunne gå på fortauet uten å bry seg om passerende syklister, biler, støy fra trafikken eller andre stimuli den ikke bør reagere på. Vi vil at den skal kunne være i nærheten av en skytebane uten å bry seg om skuddene. Og vi vil at den på bussen skal slappe av like godt som om den var hjemme i sin egen stue. Overalt hvor vi ferdes er det en rekke forskjellige stimuli (synsinntrykk, lyder, lukter osv) som det er lite hensiktsmessig at hunden bruker mye oppmerksomhet på.

Hvis vi har en familiehund ønsker vi stort sett at hunden skal kunne slappe av og være rolig samme hva som foregår rundt den. For en brukshund er det i tillegg viktig at den skal kunne jobbe like bra i alle situasjoner. Og for at den skal kunne gjøre det, kan den ikke bruke mye av oppmerksomheten sin på uviktige ting som foregår rundt den.

”Habituering er en grunnleggende prosess i oppmerksomhet. Dersom man ikke habituerte til irrelevante stimuli, ville disse ta opp kapasitet som vi trenger for konsentrasjon og ny læring.” (Svartdal & Flaten, 1998)

Hva du skal bruke hunden til bestemmer også hvilke situasjoner det er viktig å miljøtrene, og hvor mye arbeid du bør legge i treningen. Men alle hunder bør som et minimum være godt miljøtrent i situasjoner der de jevnlig skal oppholde seg i framtiden.

 

Hva er sosial trening?

Det er ganske glidende overgang mellom sosial trening og miljøtrening. Ofte jobber vi med begge deler samtidig. Hvis vi skal definere en forskjell på de to, er det at under miljøtrening lærer vi hunden å ignorere uviktige stimuli, mens i sosial trening skal hunden lære å kommunisere hensiktsmessig med andre hunder eller mennesker.

Hvis du miljøtrener en valp utenfor et kjøpesenter, vil det ikke være til å unngå at folk kommer bort for å hilse på valpen. Valpen blir dermed både miljøtrent på trafikk og handlevogner, samt at den får sosial trening med fremmede mennesker med på kjøpet. Av den grunn står jeg og henger endel utenfor diverse kjøpesentre denne uka – der er det stor tilgang både på bråk og synsinntrykk og mange gratis figuranter!

 

Hilse på eller overse mennesker og dyr?

Med min valp har jeg først fokus på at den skal lære å hilse på 500 forskjellige hunder og mennesker (= sosial trening). Når den har lært dette og er trygg på hilse på (nesten) alle mulige folk og hunder vil jeg imidlertid begynne å prioritere at den IKKE lenger skal hilse på alt levende den ser, men heller bare overse dem (= miljøtrening) og heller bruke all oppmerksomhet på meg og det vi trener på. Det er erfaringsmessig mye enklere å få hunden til å overse hunder og mennesker som den gjennom sosial trening først har blitt helt trygg på.

Under den sosiale treningen med mennesker blir det som regel endel håndteringstrening med på kjøpet også. Når folk hilser på en hund, må de alltid klappe den – det er bare sånn det er. Og da må vi lære hunden å leve med det. Vi kan ikke forvente at alle folk vi møter har lest «På talefot med hunden», så derfor er det vår jobb å venne hunden til klønete hilsing og uforsiktig klapping fra mennesker vi møter. Hvis vi har vent hunden til enda røffere håndtering fra oss og andre familiemedlemmer som den kjenner på forhånd, har vi som regel god sikkerhetsmargin.

 

Habituering og sensitivering

For å gi deg et bedre faglig grunnlag for miljøtreningen skal vi nå gå litt dypere inn i fenomenet habituering.

Først av alt, det vi kan observere ved (vellykket) miljøtrening er ikke habituering, men responshabituering. Habituering er derimot selve mekanismen som kan forklare det vi observerer (at hunden reagerer mindre).

«Responshabituering er den observerte samvariasjonen mellom stimulus og respons. Når stimulus presenteres gjentatte ganger, synker responsen i styrke. Habituering er den mekanismen, dvs de hendelser i sentralnervesystemet, som kan forklare hvorfor responsen synker i styrke.» (Svartdal & Flaten, 1998)

Det er 9 kjennetegn på responshabituering (Thompson & Spencer, 1966 / Svartdal & Flaten, 1998). Vi skal nå gå gjennom 7 av disse punktene (som jeg regner som de viktigste i praksis) og kommentere hva disse betyr når vi skal miljøtrene hunden.

 

1. Gitt at en stimulus utløser en respons, vil gjentatte presentasjoner av stimulus føre til redusert respons.

Dette er hovedprinsippet i responshabituering. For hver gang hunden hører en lyd eller ser en ting (som ikke er viktig) vil den reagere mindre. For å oppnå responshabituering er det en forutsetning at hunden eksponeres for stimulusen gjentatte ganger.

 

2. Når en stimulus blir utelatt for en tid, vil responsen være sterkere ved neste stimuluspresentasjon.

Dette kalles også for «spontan tilbakekomst». Selv om responshabituering er gjennomført, kan reaksjonen komme tilbake. Hvis det er over en måned siden sist du var på skytebanen eller kjøpesenteret, vil hunden normalt reagere mer enn den gjorde når du avsluttet treningen forrige gang. Ved all miljøtrening er det derfor viktig å opprettholde treningen. En miljøtreningsdagbok er en god idé. Da kan du passe på at valpen f.eks. minst en gang i uka besøker steder der det er viktig for deg at den skal kunne fungere.

 

3. Ved repeterte serier av responshabituering og spontan tilbakekomst, blir responshabitueringen gradvis raskere

Første gang du er på skytebanen vil det gå litt tid tid før hunden ikke reagerer lenger. Andre gang vil den slutte å reagere raskere. Tredje gang vil den bruke enda kortere tid osv (såfremt du ikke lar det gå for lang tid mellom hver gang jmf pkt 2).

 

4. Korte intervaller mellom stimuluspresentasjoner gir raskere og/eller sterkere responshabituering

Jo oftere du miljøtrener i en spesiell situasjon, jo raskere vil resultatene komme (i akkurat dette miljøet). Det blir en vurderingssak om du ønsker å prioritere et bestemt miljø en uke for dermed å oppnå mer effektiv habituering her, eller om det er viktigere å rekke over flere forskjellige plasser samme uke slik at hunden ikke ”glemmer” disse (jmf pkt 2).

 

5. En svak stimulus produserer raskere responshabituering enn sterkere stimuli. Sterke stimuli produserer i noen tilfeller ingen habituering

Dette er egentlig ganske logisk. Det går naturligvis raskere å oppnå responshabituering til svake stimuli (sitte utenfor den lokale butikken, eller 200 m unna skytebanen) enn til sterke stimuli (sitte utenfor byens største kjøpesenter, eller like ved skytebanen). Du må derfor beregne mer treningstid for å habituere sterkere stimuli fullstendig.

Det er også viktig å huske at hvis hunden blir utsatt for svært sterke stimuli, vil det ikke skje noen habituering i det hele tatt. Det er IKKE god miljøtrening å utsette hunden for «så mye som mulig» for raskt. Faktisk vil dette ha stikk motsatt effekt. Vi skal snakke mer om dette senere i artikkelen.

 

6. Effekten av habitueringstrening kan fortsette etter at responshabituering har nådd asymptotisk nivå (below-zero habituering).

Dette er også et viktig punkt. Selv om hunden ikke lenger reagerer i et bestemt miljø, betyr ikke dette at du skal slutte å miljøtrene her. Tvert imot må du gjerne fortsette å «overtrene» i alle miljøer i god tid etter at hunden har sluttet å reagere. Dette vil redusere sjansen for spontan tilbakekomst.

 

7. Habituering av responsen til en stimulus viser generalisering til andre stimuli.

Når en stimulus-respons forbindelse habitueres, vil dette også generalisere til lignende stimuli. Det er heldigvis slik at hvis vi har miljøtrent ved en bestemt byggeplass, vil vi også se effekt av dette når vi besøker en helt annen byggeplass for første gang (ihvertfall så lenge lydene ligner endel) – og også i en viss grad til andre sterke lyder. Ved å miljøtrene grundig i endel standard situasjoner (kjøpesenter, trafikk, buss, båt, hundeutstilling, bondegård, skogsterreng osv osv) vil du dermed kunne se effekter av den gode miljøtreningen også i mange andre situasjoner der du ikke har vært før.

 

Responssensitisering – den onde tvillingbroren

OK, da vet vi ganske mye om habituering. Og til nå virker jo miljøtrening ganske enkelt. Det er bare å utsette hunden for mange lyder, synsinntrykk og lukter, og så går habitueringen av seg selv. Ja, så enkelt kunne det vært, hvis det ikke hadde vært for habitueringens «onde tvillingbror» – sensitisering.

«Når en intens stimulus presenteres gjentatte ganger, kan det forekomme at responser utløst av denne øker i styrke. Dette kalles responssensitisering, og er motstykket til responshabituering. Ofte vil presentasjon av intense stimuli øke styrken til andre reflekser. Sensitisering er således en prosess som gjør større deler av nervesystemet mer reaktivt.» (Svartdal & Flaten, 1998).

På godt norsk, hvis hunden under miljøtrening blir redd, skal du ikke bare fortsette og satse på at hunden vil habituere bare du venter lenge nok. Det er samme logikk som å sperre en mann med edderkoppfobi inne i et rom med 1000 edderkopper. «Face your fear» er et populært uttrykk, og det kan riktignok virke noen ganger, men som regel blir man bare mer redd av å være redd!

Det samme gjelder ved miljøtrening. Hvis du ser at hunden bare er litt redd eller reagerer på andre måter kan du gjerne vente litt og se om det blir bedre. Men så snart du ser at hundens reaksjon øker, skal du ta den vekk fra situasjonen med en gang, ellers vil du sette deg selv lenger tilbake i treningen jo lenger hunden får være sensitisert. Du skal i slike tilfeller IKKE vente på at hunden skal ”avreagere” (forøvrig ikke et vitenskapelig begrep), slik en populær forestilling blandt hundefolk er.

Når hunden først har blitt sensitisert for et stimuli, vil den også reagere sterkere på andre stimuli. Den blir rett og slett mer «på tuppa». Hvis en hund har blitt sensitisert mens dere er på skytebanen, kan den også skvette hvis noen smeller igjen en bildør eller andre lyder som den normalt ikke ville reagert på.

Det er viktig å huske at habituering ofte tar lang tid, mens sensitisering kan skje på et øyeblikk. Når du miljøtrener skal du derfor alltid holde deg på den sikre siden. Hvis hunden først blir sensitisert krever det en enda lenger periode med forsiktig miljøtrening før du er tilbake på samme nivå igjen.

 

Hvordan trene bort redsel?

Når man miljøtrener hunden er habituering den viktigste læringsmekanismen, og også den enkleste. Det er bare å sørge for at hunden oppholder seg i forskjellige miljøer, og gradvis vil den reagere mindre på disse.

Men hva hvis hunden først har blitt redd for noe, og det ikke ser ut til å bli bedre av seg selv? Vi kan fortsatt satse på habituering, ved å f.eks. starte treningen langt unna det hunden reagerer på, og gå gradvis nærmere etterhvert som det går bra. I tillegg har vi noen andre verktøy som kan sette fart i habitueringsprosessen.

Den første er det vi kaller motbetinging. Hvis hunden f.eks. er redd for hester, kan vi stille oss utenfor en hesteinnhengning og klikke og belønne mange ganger i nærheten av hesten. Synet av hester, som tidligere utløste redsel, vil da etterhvert i stedet utløse sikling, logring og annen ”glad” adferd hos hunden – det har skjedd en motbetinging. Når du skal kjøre motbetinging er det viktig å starte såpass langt unna det hunden reagerer på at den ihvertfall greier å ta belønningen du tilbyr den – ellers vil du ikke få ønsket effekt. Ved motbetingingstrening er det ikke så nøye hva hunden gjør – poenget er bare å servere belønningen samtidig som hunden ser, hører eller lukter det den reagerer på, uavhengig av hundens adferd.

Men vi kan også påskynde habitueringen ved å belønne en spesifikk adferd i situasjoner der den reagerer. Hvis hunden har en favorittadferd den har lært godt, kan du få den til å gjøre dette i nærheten av det den reagerer på. Du kan f.eks. sette valpen oppå en stabel med paller eller et bilpanser, og trene targeting mens hunden står der oppe. Eller du kan belønne når hunden ser på deg, eller en annen enkel adferd. Når hunden får belønning for en kjent adferd gjentatte ganger, kan dette påskynde habitueringen og redusere redselen i situasjonen. Så lenge hunden vil spise godbitene eller leke med ballen tyder det som regel på at belastningen er ”passe” til å oppnå habituering.

 

Kritisk periode

Miljøtrening og sosial trening bør ideellt sett starte hos oppdretteren allerede fra 3 ukers alder. I sitt legendariske forskningsprosjekt fant Scott og Fuller at valper har en kritisk periode fra ca. 3 til 12 uker.

Med «kritisk periode» menes en spesiell tid i livet da en liten mengde erfaring vil gi en stor effekt på senere adferd. (Scott & Fuller, 1965).

«To draw an analogy, it is a great deal like pulling the trigger on a high-powered riffle. A very small amount of effort causes the bullet to travel at high speed and produce a smashing impact at a great distance.» (Scott & Fuller 1965)

Ettersom vi vanligvis får valpen levert rundt 8 uker gammel har vi bare ca. en måned på oss før «sosialiseringsvinduet blir lukket» (Gry Løberg, 2007). Denne første måneden er det svært viktig at hunden får møte så mange (snille) hunder og folk som mulig.

Fram til valpen er 3-4 måneder er den relativt uredd for nye personer og situasjoner. Etter denne alderen begynner redselen for nye ting å øke. Det er derfor en kjempefordel om vi i mellomtiden har sørget for solid miljøtrening og sosial trening. Da vil det ikke være så mange nye ting å være redd for, og det vil kreve mindre innsats å vedlikeholde treningen du allerede har gjort.

Hvis man derimot slurver med miljøtrening og sosial trening fram til valpen er ca. 4 mnd vil man kanskje aldri riktig greie å kompensere for dette, uansett hvor bra man jobber senere. Det er derfor disse tingene er så mye viktigere enn å trene lydighet, agility eller spor den første tiden – dette kan du trene så mye du vil hele resten av hundens liv. Miljøtrening og sosial trening må derimot startes med en gang valpen er i hus – senere kan det være for sent.

 

Eksempler på praktisk miljøtrening

Det er bare fantasien som setter grenser for hvor du kan miljøtrene valpen. Her er noen miljøer som jeg har har på ”miljøtreningslisten” min de første ukene:

Steder med mye bråk
• I byen
• På kjøpesenter
• På byggeplass
• Lagerlokaler
• Vareheis
• Bråkete garasjeport
• Skytebane

Ustødige underlag
• I skogen – helst i kupert terreng utenfor stien!
• Trapper, spesielt gjennomsiktige sprinkeltrapper
• Ustødige paller eller andre «hinderløyper»

Transportmidler
• Bil
• Båt
• Buss
• Tog
• Fly

Steder med andre hunder
• Hundeklubben
• Lufteplass
• Hundeutstilling

Andre dyr
• Sauer
• Hester
• Katter

”Arrangerte” forstyrrelser – En medhjelper arranger diverse forstyrrelser i nærheten av deg og hunden:
• løper rundt i ring
• klapper i hendene
• kommanderer (som en lydighetsdommer)
• slår på grytelokk
• smeller med lokket på søppelcontainer
• synger falskt
• osv osv…

 

Tre trinn i valpetreningen

For bruks/lydighetshunder (eller andre hunder som skal trenes til noe spesielt) bruker jeg å tenke meg at det er tre trinn i valpetreningen (familiehunden kommer ofte langt med første trinn).

1. Habituering
2. Lek/belønning
3. Trening

 

1. Habituering/miljøtrening

Første trinn gjennomføres enkelt og greit ved at man oppsøker miljøet man skal miljøtrene, og bare setter seg ned, eller går rolig rundt uten å si eller gjøre noe spesielt. Bare la hunden se, lukte og høre og la habitueringen gå sin gang. Pass på at hunden aldri på noe stadium blir redd – da skjer det ingen habituering (og i stedet kommer den onde tvillingbroren sensitivering på besøk.)

Etter en stund (ta gjerne tiden!) vil du se at hunden slutter å se seg rundt så mye, og du ser at den slapper av. Neste gang du oppsøker samme miljø, vil du sannsynligvis se at det tar enda kortere tid før den ikke bryr seg lenger, og til slutt trenger den ikke noen tilvenningstid i det hele tatt lenger. Habitueringen er komplett.

 

2. Lek/belønning

Først nå kan du gå videre til neste fase. Nå vil du også se at hunden skal kunne leke rett uten for kjøpesenteret, mens heisporten går opp og ned eller midt i sprinkeltrappen. Det er viktig at dette trinnet kommer som nummer 2. Før du begynner å trene i en ny situasjon bør du alltid kontrollere at hunden kan leke, eller at den er like interessert i godbitene dine her som hjemme i hagen. Hvis hunden ikke har habituert tilstrekkelig ennå, vil du raskt se at den ikke er like interessert i å leke, og kanskje vil den ikke engang spise godbitene du tilbyr gratis. Isåfall er du ikke ferdig med trinn 1 ennå.

Når du tror at hunden er godt nok habituert i et miljø kan du begynne å teste at den kan leke og/eller spise godbiter i situasjonen. Tren på dette til hunden leker like bra som på steder uten forstyrrelser.

 

3. Trening

Når du ser at hunden leker bra i situasjonen (eller spiser godbitene glupsk) betyr det at du kan starte å trene – start aldri trening i et miljø før du har sjekket at hunden kan leke/spise i situasjonen. Still deg utenfor kjøpesenteret, skytebanen, midt i sprinkeltrappen, i vareheisen eller hvor du måtte være – og tren på adferder hunden allerede har lært hjemme i hagen. Pass på å belønne oftere enn du ville gjort hjemme i hagen til å begynne med.

På dette stadiet er det også fint å kjøre enkle søksoppgaver. Når du har kjørt steg 1 og 2 i et miljø (f.eks. på en anleggsplass) kan du la hunden se en figurant forsvinne inn på området og gjemme seg. Så kan valpen få ta seg over plankehauger og andre hindringer for å finne figuranten. Samme enkle søksøvelse kan også kjøres i andre miljø, så lenge det er trygt for hunden å springe løs der. Da gjør du, bokstavelig talt, miljøtreningen til en lek.

Når hunden kan utføre innlærte adferder like bra i situasjonen du skal miljøtrene som hjemme, kan du gratulere deg selv og anse miljøtreningen for komplett i denne situasjonen. Så er det bare å gå videre til neste…

 

Oppsummering

Miljøtrening og sosial trening er det viktigste du kan gjøre den første tiden du har valpen. Ukene fram til valpen er ca. 12 uker er en ”kritisk periode” der selv små mengder erfaring vil ha stor effekt senere i livet.

Lag gjerne en miljøtreningsdagbok der du krysser av for hvor mange ganger du har miljøtrent i hver situasjon, og ellers kommenterer hvordan treningen gikk. Du kan også f.eks. skrive hvilket nivå du har kommet til i hver situasjon.
1. Habituering
2. Lek / belønning
3. Trening

Hvis du ikke er typen som liker å være så strukturert i treningen, er det beste rådet at du bare inkluderer hunden så mye som mulig i dine daglige aktiviteter. Hvis valpen ofte er med deg rundt omkring, vil den som regel bli tilstrekkelig miljøtrent til å takle en skummel verden.

Lykke til med miljøtreningen!

 

Referanser

Svartdal & Flaten, Læringspsykologi, Ad Notam Gyldendal 1998

Scott & Fuller, Genetics and the Social Behavior of the Dog, The University of Chicago Press, 1997

Gry Løberg, Valpesosialisering, Canis Forlag, 2007

Køste & Egtvedt, Lydighetstrening i teori og praksis, Canis Forlag 2005

(Sist endret: 16.10.2012)